| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan man i 2011 kan ta et uspilt grafisk partitur fra 1964 og fremføre det på en scene. Ikke som et avspillingsverk, slik vanlig praksis var (og fortsatt er) med lydbåndsmusikken på 50- og 60-tallet, men som et stykke som blir gjort levende av en utøver. Et slikt arbeidet inbefatter en rekke problemstillinger og spørsmål som må besvares, og det er helt sikkert mange ulike måter å løse hver enkelt problemstilling på. Alle avgjørelser underveis i prosessen legger premisser for retningen ved påfølgende korsvei, og slik stakes kursen ut, fra idé til resultat.
Dette arbeidet har hatt to hovedmål:
Det første er å gi lyd til et hittil uhørt partitur.
Det andre, og minst like spennende formålet, er å arbeide med løsninger for å gjøre partituret utøvbart. Det vil si, partituret er det samme, men konteksten rundt forandres for å kunne iscenesette partiturets direktiver. Fokuset på utøverelementet har stått som den tydeligste rettesnoren i alle avgjørelser og slik lagt sterke føringer for hele arbeidet.
Etter å ha finlest partituret og forsket litt i konteksten bak og rundt verket ble disse tre hovedavgjørelsene tatt. Jeg lister de opp allerede i innledningen, for det er på disse tre punktene oppgaven er tuftet:
1. Partituret fra 1964 er den eneste spesifikke informasjonen tilgjengelig om dette verket. Derfor lar jeg partituret være spørsmålstilleren, rettesnoren og fasiten i prosjektet. Alt arbeid som gjøres og lyd som genereres vil springe ut fra partiturets tekstlige og grafiske angivelser.
2. Jeg vil lage et digitalt instrument som er designet til i sanntid å kunne utføre og lage alle lyder og klangfarger som partituret beskriver.
3. Instrumentets taktile overflate skal være så rent som mulig. Med det mener jeg at jeg ønsker å ikke koble til unødvendige kontrollere til datamaskinen, men heller bruke de muligheter som ligger i datamaskinen fysiske gestalt: For å utøve musikken skal jeg bruke en laptop og et digitalt tegnebrett.
Det er underordnet disse retningsgivende bestemmelsene at resten av arbeidet har tatt form.
Denne teksten er delt inn i fire hoveddeler:
Del én redegjør for oppgavens fokus, og plasserer arbeidet inn i en større forskningssammenheng.
Del to berører det historiske perspektivet og belyser den felles utvikling teknologien og musikken har hatt, særlig de siste hundre år.
Del tre omtaler programmeringen og det arbeidet som er forbundet med den.
Del fire er en oppsummerende og konkluderende del der jeg forsøker å evaluere de ulike sidene ved arbeidet. | no_NO |
