De usynlige barna. Musikkterapi i møte med behovene til barn som lever som pårørende.

Abstract

Sammendrag. - Denne masteroppgaven setter søkelys på arbeid med barn som lever som pårørende i musikkterapien. Hovedproblemstillingen i oppgaven er: På hvilke måter kan musikkterapi møte behovene til barn som lever som pårørende? Metoden i oppgaven er en hermeneutisk litteraturstudiet hvor jeg gjennom en bred definisjon av litteratur kartlegger behovene og rettighetene til barn som er pårørende, og hvordan musikkterapien kan imøtekomme disse. Jeg tar for meg teori om hva musikkterapien er, før jeg ser nærmere på pårørende barn som brukergruppe, helserisikoene som er forbundet med en utfordrende oppvekst og de behovene og formelle rettighetene pårørende har. Jeg tar så for meg det som er dokumentert av arbeid med brukergruppen i musikkterapeutisk litteratur. Med utgangspunkt i dette drøfter jeg funnene mine, og hvordan musikkterapien kan møte barn som lever som pårørende. Oppsummert ser jeg at det kan være hensiktsmessig å benytte pårørendebegrepet. At det er lite musikkterapeutisk arbeid spesifikt rettet mot pårørende. Jeg har også sett at musikkterapi har egenskaper som kan møte behovene til barn som lever som pårørende, men at det trengs musikkterapeuter som tar initiativ til dette arbeidet. Nøkkelord: Barn som pårørende, barn som lever som pårørende, pårørende, musikkterapi, forebyggende arbeid

Abstract. - This master thesis examines work with children as "pårørende" in music therapy. This Norwegian term denotes next of kin, dependents and those whose life is directly influenced by someone's condition. The main research question is: In which ways can music therapy meet the needs of children living as next of kin (pårørende)? The thesis is a hermeneutic literature review where I use a wide range of literature to chart the needs and rights of children that live as next of kin, and how music therapy can meet these. I examine theory on the nature of music therapy, before examining children that are next of kin as recipients, the health risks associated with adverse childhood experiences, their needs and legal rights. I go on to review what musical therapy work with the group is documented in musical therapy literature. This forms the basis for a discussion of the finds, and how music therapy can meet the needs of children living as next of kin. In summary I state that a more active use of the term "pårørende" would be beneficial. There is not a lot of musical therapy work specifically directed at next of kin. I observe that musical therapy has qualities that can meet the needs of children living as next of kin, and that there is a need for music therapist to initiate this effort. Keyword: Children as next of kin, next of kin, dependents, close relative, music therapy, preventive work