Øving i kulturskolen. En kritisk diskursanalyse av øving i kulturskolens musikkfag

Abstract

Denne masteroppgaven handler om øving i kulturskolen. Formålet med studien er å undersøke hvordan øving fremstår for elevene i kulturskolens musikkfag. Studiens hovedproblemstilling er: Hvilke diskurser om øving finnes i kulturskolens musikkfag? For å belyse problemstillingen er Faircloughs kritiske diskursanalyse benyttet som teoretisk og metodisk hovedrammeverk. Masteroppgaven bygger videre på tidligere forskning om øving. Studien er en kvalitativ intervjustudie, hvor det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med musikklærere i kulturskolen. Gjennom kritisk diskursanalyse av intervjuer ble flere sentrale diskurser om øving i kulturskolens musikkfag identifisert. Funnene viser at øving tilpasses hver enkelt elev i kulturskolen, på grunnlag av alder, nivå og mål. Gjennom analysen fant jeg også diskursen om mestring som mål og belønning og en diskurs om at musikken skal motivere til øving. Diskursen om at samspill og miljø stimulerer til øving ble også identifisert i analysen, sammen med diskursen om at øvingen skal være lystbetont og elevens egen ting. Studien avdekker også utfordringer knyttet til øving i kulturskolens musikkfag. Spesielt blir dette tydelig da øving fremstår som en læringsaktivitet eleven gjennomfører alene, som er utfordrende grunnet diskursen om lite selvregulerte elever. Videre analyse av diskursene og teori om øving belyser hvordan diskursene kan virke regulerende for elevenes øving i kulturskolen.