Songens funksjonar. Eit intervjustudium om lærarar sine erfaringar med bruk av song i grunnskulen

Abstract

Samandrag - Denne masteroppgåva utforskar bruk av song på den norske grunnskulen sitt småtrinn, i andre fag og samanhengar enn musikkfaget. Formålet med studiet er å undersøke lærarar sine erfaringar med bruk av song; korleis og i kva samanhengar dei syng og korleis dei grunngjev dette, med hensikt å finne ut kva slags funksjonar song kan ha på småtrinnet. Songens plass i norsk grunnskule er noko det har blitt forska ein del på dei siste åra. Denne oppgåva tek dette som utgangspunkt, med eit ønske om å styrke og utdjupe dette forskingsområdet. For få tilgang til informasjon om lærarar sine erfaringar, har eg gjennomført semi-strukturerte intervju med fire lærarar som alle brukar song aktivt i samhandling med elevane sine. Gjennom tematisk analyse basert på hermeneutiske prinsipp, kom eg fram til fire ulike hovudtema som romma dei fire informantane sine utsegn på ein heilskapleg måte. Resultata vert sett i lys av Frede V. Nielsen (1998) sin ´Sangfagskonsepsjon´, kopla saman med Klafki sine danningsteoretiske konsept, og av Sidsel Karlsen (2011) si framskriving av ulike kategoriar av musikalsk aktørskap, særleg knytt til Small (2001) sin teori om ´musicking´. Resultata visar at song blir brukt på mange ulike måtar og i ulike samanhengar i skulekvardagen, og slik kan ha ei rekke med ulike funksjonar, særleg for mottakelege elevar og lærarar med kunnskap og erfaring med song. Avhengig av kvar ein plasserer ein songaktivitet i ´sangfagskonsepsjonen´, kan den sjåast i lys av ulike danningsperspektiv. Danningsperspektiva kan ha ulike implikasjonar med tanke på korleis ein grunngjev bruk av song, enten frå eit instrumentelt nytteperspektiv, eller som aktivitet med større grad av eigenverdi. Kategoriane av musikalsk aktørskap løftar resultata opp i ei drøfting om songens ibuande potensiale i samband med bygging av fellesskap, inkludering og identitet, og bidreg til å trekke linjer mellom kategorial danningsteori og ´musicking´.

Summary - Title: Functions of singing – interviews with teachers on their experience with singing in primary school. This master´s thesis examines the use of singing in the lower grades of Norwegian primary school, by focusing on other subjects and settings than music class. The purpose of the study is to examine teachers´ experience with use of singing; how and when they sing, and how they justify this, to find out what different functions singing can have in primary school. In recent years there´s been quite a lot of research done on singing in Norwegian schools. This master´s thesis takes this as a starting point, with the aim of further building out this area of research. To get access to information on teacher´s experience, I have conducted semi-structured interviews with four teachers who use singing actively in interaction with their students. Using thematic analysis based on hermeneutic principles, I arrived at four different main themes that gave a holistic rendering of all the interviews. The results are discussed in light of Frede V. Nielsen´s (1998) ´Sangfagkonsepsjon´ (concepts of singing as a subject), connected to Klafki´s concepts of Bildung, and of Sidsel Karlsen´s (2011) different categories of ´musical agency´, in particularly in connection with Small´s (1998) theory of ´musicking´. The results shows that singing is used in many different ways and settings in everyday school life, and therefore can have a lot of different functions, especially for susceptible students and teachers with knowledge and experience with singing. Depending on where you can place a singing activity in ´sangfagskonsepsjonen´, it can be understood from different positions of Bildung theory. These perspectives can have different implications for how singing is justified, either from an instrumentalist utility perspective, or as an activity with a larger degree of intrinsic value. The categories of musical agency is used to discuss the inherent potential of singing, connected to construction of community, inclusion and identity, and contributes to draw lines between the theory of categorical Bildung and ´musicking´.