Now showing items 457-476 of 676

    • Musikkterapi ved Huntingtons sykdom 

      Kayser, Sunniva Ulstein (NMH-publikasjoner;2017:1, Chapter, 2017)
      Jeg vil i dette kapittelet beskrive den musikkterapeutiske prosessen, da med hovedvekt på den individuelle oppfølgingen, fra Kim kom til avdelingen og frem til han reiste hjem. Teksten vil bli illustrert med vignetter fra ...
    • Musikkterapi versus musikkpedagogikk i et musikkteknologisk undervisningsprosjekt 

      Johnsen, Pål (Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi;2011, Master thesis, 2011-10-12)
      Fordi jeg selv er utdannet både som musikkpedagog og musikkterapeut, har det alltid vært relevant for meg å se nærmere på forholdet mellom musikkterapi og musikkpedagogikk. Ikke bare har musikkterapi de siste årene utviklet ...
    • Musikkterapien møter Marte Meo-metoden 

      Isene, Ingun (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Etter å ha jobbet som musikkterapeut i forhold til barn og unge med spesielle behov fra slutten av 80- til midten av 90- årene, skiftet også jeg rolle og funksjon fra å jobbe direkte med elever/klienter, til å være veileder ...
    • Musikkterapiforskning : mellom praksis og akademia 

      Stige, Brynjulf (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Medan den amerikanske musikkterapiforskaren Ken Aigen (1991) har argumentert for metaforar som “indigenous theory” og “indigenous research paradigm”, utifrå eit fokus på musikkterapien sine røter i klinisk praksis, vil ...
    • Musikkterapistudenten i prosess. En kvalitativ studie med fokus på studentens egne erfaringer med å lede en samspillsgruppe på en spesialskole 

      Kåsa, Line (Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi;2017, Master thesis, 2017)
      SUMMARY --- This master thesis describes a music therapy student’s own experiences in leading a music group on a special needs school. The study focuses on the processes that the student goes through in order to meet ...
    • Musikktilbudet i flyktningleiren Rashedieh som utgangspunkt for forsknings- og utviklingsarbeid 

      Johansen, Geir (NMH-publikasjoner;2013:9, Chapter, 2013)
      Det musikkpedagogiske kunnskaps- og forskningsfeltet har utviklet seg betydelig gjennom de siste tiårene, særlig med tanke på det mangfoldet av temaer som forskningen retter seg mot. Frede V. Nielsen (1997) bidrar til en ...
    • Musikkundervisning som de gode intensjoners tyranni? 

      Dyndahl, Petter; Nielsen, Siw Graabræk (NMH-publikasjoner;2017:4, Chapter; Peer reviewed, 2017)
      Denne teksten tar utgangspunkt i det Even Ruud har skrevet om henholdsvis øving og identitet, noe som viser at han alltid har ansett musikk for å være et svært betydningsfullt anliggende for individ, samfunn og kultur. I ...
    • Musikkverket som gestalt og hendelse : mellom verk og improvisasjon 

      Smørdal, Jan Martin (Norges musikkhøgskole. Hovedoppgave. Utøving med fordypningsemne;2006, Master thesis, 2006)
      "Hva gjør et verk til et verk? Er det en vesensforskjell på improvisert musikk og notert musikk? Har tilstedeværelse i spillet, eller selve utøveren noe med verkgestalten å gjøre? Gjennom Martin Heideggers kunstfilosofi, ...
    • Musiklærerkompetence mellem teori og praksis 

      Holst, Finn (NMH-publikasjoner;2011:2, Chapter; Peer reviewed, 2011)
      Establishing coherence between general pedagogics, subject matter and teaching practice is a well-known and recognized problem in Danish teacher education. The question raised is the relation between theory and practice ...
    • Musiklærerkompetencer i et relationsfelt mellem pædagogik og fag 

      Holst, Finn (NMH-publikasjoner;2009, nr 8, Chapter; Peer reviewed, 2009)
      Establishing coherence between general pedagogics, subject matter and teaching practice is a well-known and recognized problem in Danish teacher education. The question raised is how music teacher competences are constituted ...
    • Musiklærerkompetencer mellem uddannelse til og udøvelse af musikundervisning 

      Holst, Finn (NMH-publikasjoner;2012:2, Chapter; Peer reviewed, 2012)
      Establishing coherence between general pedagogics, subject matter and teaching practice is a well-known and recognized problem in Danish teacher education. I investigate this through three analytical dimensions: 1) music ...
    • Musikterapi med demensramte : hukommelse, identitet og musikreminiscens 

      Ridder, Hanne Mette (NMH-publikasjoner;2011:3, Chapter; Peer reviewed, 2011)
      Efter mange års praktisk musikterapiarbejde med demensramte, som senere blev erstattet af en årrække med forskning inden for området, finder jeg det stadig meget presserende at argumentere for, hvorfor musikterapi er særligt ...
    • Musikundervisning som professionel praksis - en prakseologisk tilgang 

      Holst, Finn (NMH-publikasjoner;2014:8, Chapter; Peer reviewed, 2015)
      Music teaching as professional practice – a praxeological approach. - Based on Dietrich Benners (2010) praxeology, this article presents a praxeological approach to research focusing on the professional practice of teaching ...
    • Møteplasser for deltagelse, egenutvikling... og musikk, i ettervern 

      Storø, Jan (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;9, Chapter; Peer reviewed, 2016)
      Ungdom som bor i barneverntiltak har det til felles at de har erfart vanskelige oppvekster. Posisjonen som barnevernsbarn er potensielt marginaliserende. Derfor er det sentralt at barneverntiltaket bidrar til inklusjon i ...
    • Nasjonal traumebearbeiding i sanglyrikk for barn og unge etter 22/7 

      Ommundsen, Åse Marie (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;7, Chapter; Peer reviewed, 2014)
      22. juli 2011 ble Norge utsatt for to terrorangrep som drepte 77 og skadet flere hundre mennesker, de fleste av dem barn og unge. Dette er det verste angrepet som har rammet Norge siden andre verdenskrig, og det fikk en ...
    • Når musikk skaper nye bevegelsesmuligheter for traumatiserte barn 

      Johns, Unni Tanum (NMH-publikasjoner;2017:4, Chapter; Peer reviewed, 2017)
      Denne teksten handler om hvordan musikk kan skape nye bevegelsesmuligheter i kroppslige og mentale fastlåste reaksjonsmønstre hos barn og unge etter traumatiske hendelser. Den knytter an til Even Ruuds begrep handlemuligheter ...
    • Negotiating musicianship. The constitution of student subjectivities in and through discursive practices of musicianship in “Musikklinja”. 

      Ellefsen, Live Weider (NMH-publikasjoner;2014:10, Doctoral thesis, 2014)
      The study has been conducted as an in-depth investigation of a Norwegian “Musikklinje”; a three-year upper secondary educational programme in music. Combining an ethnographic design of participant observation and interviews ...
    • Neoklassisisme og modernisme i norsk etterkrigsmusikk _ en fordypning i verk av Edvard Fliflet Bræin og Egil Hovland 

      Marvik, Astrid Giæver (Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteori;2012, Master thesis, 2012-12-13)
      Denne masteroppgaven tar sikte på å belyse norsk klassisk musikk. I Norge var 1950–60-årene viktige år for utviklingen i norsk musikkliv, selv om mye av den musikken som da ble skapt, er glemt og i liten grad blir fremført ...
    • ”Nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon : en utforskende teoretisk studie 

      Webb, Hanne Cecilie (Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi;2011, Master thesis, 2011-10-12)
      Denne studien ble til på bakgrunn av at jeg ble oppmerksom på et fenomen som i særlig grad berørte meg i musikkterapeutisk praksis. Jeg valgte å kalle fenomenet ”nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon, og denne studien ...
    • "Nesten litt sånn uåpnet skattekiste." Brukeres opplevelse av musikkterapi som oppsøkende behandling innen kommunalt psykisk helsearbeid 

      Næsheim, Sissel (Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi;2020, Master thesis, 2020)
      Sammendrag - Denne masteroppgaven utforsker hvordan brukere som bor i bofellesskap innen psykisk helse, opplever musikkterapi som oppsøkende tilbud. Brukerne er sju voksne mennesker i alderen 35- 65 år med ulike psykiske ...