Nevrobiologisk grunnlag for musikkterapi

Abstract

Mange som er kandidater for musikkterapi har redusert funksjonsevne på grunn av en eller annen form for hjernefunksjonssvikt. Kunnskap om hjernen er derfor nødvendig for å vurdere personens funksjonsprofil (funksjonsevne på viktige delområder) og utviklingspotensialer slik at valg av tiltak, tiltaksprofilen (type og nivå av tiltak), tilpasses personens evner og kapasiteter for at personen best mulig kan dra nytte av tiltakene. Nevrobiologisk forskning har gitt økt kunnskap om hvordan hjernen kontrollerer musikk og mer konkret forståelse og vitenskapelig dokumentasjon av effekt av musikk i terapi og medisin. Dette er i ferd med å føre musikkterapi fra supplerende (adjunct) tilbud til en sentral behandlingsmodalitet i rehabilitering og terapi (Thaut 2005). Forståelse av hvordan hjernen virker blir derfor stadig viktigere innen musikkterapi. Denne teksten redegjør for nevropsykologiske prinsipper for tiltak og viktige trekk ved hjernens funksjon.