Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDanielsen, Brit Ågot Brøske
dc.date.accessioned2013-11-29T07:30:03Z
dc.date.available2013-12-01T00:04:07Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.citationI: Educating music teachers in the new millennium, s. 89-108no_NO
dc.identifier.isbn978-82-7853-075-7
dc.identifier.issn0333-3760
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/172389
dc.description.abstractMusikklærerutdanning kvalifiserer studenter til mange ulike yrkesroller; musikklærere på grunnskolens barne- og ungdomstrinn, instrumentallærere i kulturskole, ensembleledere, musikkarbeidere i det frivillige musikkliv, samt ulike kombinasjoner av disse. Musikklærerutdanningens praksisarena gjenspeiler de mange og ulike yrkesrollene. Praksisopplæring er en vesentlig del av musikklærerutdanning, og skal bidra til å forberede studentene til framtidig yrkesutøvelse. Både innhold i praksisopplæringen, krav og forventninger til studenter og lærere, samt veiledningsmodeller varierer fra praksisarena til praksisarena, og praksisbegrepet viser gjerne både til hva praksis er, og hvordan og når praksis skal gjennomføres (Lampert, 2010). Beskrivelser av praksisopplæring kan blant annet finnes i de ulike planene for lærerutdanning. Rammeplanen for PPU (2003) inneholder relativt få avklaringer og presiseringer av praksisbegrepet, men slår imidlertid fast at praksisfeltet som læringsarena skal tilby studentene «varierte praksiserfaringer som kan gi en innføring i yrket» (ibid., s.6). Praksisopplæringen skal være veiledet og foregå i en autentisk yrkessituasjon med elever, kan foregå både individuelt og i par/grupper og skal knyttes til fag som studentene har undervisningskompetanse i (ibid., s.15). I et profesjonsperspektiv vil det være vanskelig innholdsmessig å bestemme hva slags kompetanse som er nødvendig som profesjonsutøver, og på den måten også hva innholdet i kvalifiseringsprogrammet og i praksis bør være (Heggen & Terum, 2010). I tråd med dette perspektivet vil det være vanskelig å bestemme hvilke kompetanser og kvalifikasjoner en musikklærer bør ha som profesjonsutøver, og dermed også innholdet i en praksisopplæring som skal bidra til å utdanne musikklærere med de ønskede kvalifikasjonene. I perspektiver på kvalitet i høyere utdanning finner vi gjerne en dikotomi mellom teori og praksis, som bl.a. kommer til syne både i diskusjoner om praksisopplæringen og om teoridelene i studiet. Diskusjoner om kvalitet i høyere utdanning vil dermed kunne bidra til noen perspektiver på praksisbegrepet. I denne artikkelen vil jeg med utgangspunkt i en bestemt, men uvanlig praksisarena; et praksisprosjekt for norske musikklærerstudenter i en palestinsk flyktningleir i Libanon, undersøke muligheten for å skarpstille praksisbegrepet og dermed bidra til ytterligere perspektiver på praksisbegrepet og praksisopplæring i musikklærerutdanning. På bakgrunn av dette ligger følgende problemstilling til grunn for denne artikkelen: Hvordan kan et praksisprosjekt i en palestinsk flyktningleir utfordre vår tenkning om praksisbegrepet i musikklærerutdanning?no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorges musikkhøgskoleno_NO
dc.relation.ispartofseriesNMH-publikasjoner;2012:7
dc.subjectmusikklærerutdanningno_NO
dc.subjectpraksisopplæringno_NO
dc.subjectpraksisprosjektno_NO
dc.subjectflyktningleirno_NO
dc.titlePraksisbegrepet i musikklærerutdanningno_NO
dc.typeChapterno_NO
dc.typePeer reviewedno_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Musicology: 110::Music pedagogics: 114no_NO
dc.source.pagenumberS. 98-108no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel