Effekt av musikk og musikkterapi med barn på sykehus

Abstract

På verdensbasis har det blitt gjort musikk- og musikkterapiforskning både innenfor den kvantitative og den kvalitative arena. I Norge, derimot, kan man ved søk se at det er gjort lite kvantitativ forskning, men mange kvalitative casestudier. Når det gjelder forskning som omhandler musikk med barn på sykehus er det gjort noe forskning i Norge2. Denne forskningen er så langt jeg vet innenfor den kvalitative forskningstradisjon. Dette utgjør ett problem i forhold til et helsesystem som ønsker kvantitative data. Brynjulf Stige skriver at det er et økende press for evidens innen helsevesenet (2008). Dette vil si at det i større og større grad stilles krav til at det praktiske arbeid i helsevesenet skal underbygges av forskning som viser effekt. Dette gjelder særlig medisinsk behandling, men også komplementære funksjoner som musikkterapi og annet kulturelt helsearbeid. Denne studiens mål var å finne hvilke effekter av musikk og musikkterapi med barn på sykehus som er rapportert i empiriske studier publisert i engelskspråklig faglitteratur, og om mulig fremvise en evidensbase for musikkterapeutisk virksomhet med barn på sykehus. Ved å synliggjøre empirisk forskning om emnet, kan denne studien være med å høyne musikkterapiens status i medisinske miljøer og dermed føre til at flere pasienter kan få tilbud om musikkterapi. Disse mål og tema ledet frem til den konkrete problemstillingen: Hva viser empiriske studier om effekt av musikk og musikkterapi med barn på sykehus? For å svare på denne problemstillingen må det først finnes empiriske studier. Siden må man finne hva disse samlet sier om effekt av musikk og musikkterapi med barn på sykehus. Jeg har valgt å søke etter empiriske studier fordi jeg ønsker data som er basert på erfaring og observasjon, ikke teori eller filosofi.