Sangundervisning i rock med utgangspunkt i sjangerens estetikk

Abstract

Fagområdet for rytmisk sang vokser, både i form av at rytmisk sang har fått en selvfølgelig plass ved musikkutdanningsinstitusjoner, og i form av utdanning av flere rytmisk skolerte sangpedagoger. Denne avhandlingen konsentrerer seg om den rytmiske underkategorien rock, og setter fokus på sentrale estetiske idealer for rockesang. Målet med denne undersøkelsen er å bidra til didaktisk refleksjon rundt sangundervisning i rock ved å se på hvordan man kan inkludere disse estetiske idealene i sangundervisningen for å fremme et sjangerfortrolig uttrykk. I denne avhandlingen brukes en vid definisjon på begrepet rock, og undersøkelsen er også bred i den forstand at den ikke fokuserer på et bestemt skoleslag, men på sangundervisning generelt. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med tre formidlere av estetiske idealer i rock; en programleder fra TV og radio, en musikkprodusent og låtskriver, og en frilans radio DJ, forsøker jeg å finne ut hva som er sentralt i vår vurdering av sanglige uttrykk og av en stemme i seg selv. Det empiriske materialet knyttes hovedsakelig til filosofisk litteratur av Roland Barthes, Maurice Merleau-­‐Ponty og Martin Heidegger, og til kulturteoretisk teori av Simon Frith og Tia DeNora, samt til didaktisk teori av Lucy Green, Göran Folkestad og Frede V. Nielsen. Avhandlingen tar stilling til estetikkbegrepet i rock og teorier om formell vs. uformell læring, i tillegg til å synliggjøre de sentrale estetiske idealene for rockesang, for å komme til en forståelse av hva som bør være fokus for sangundervisning i denne sjangeren.