| dc.description.abstract | I masterprosjektet mitt har jeg lett etter svar på hvordan arbeid med konsertdramaturgiske elementer kan videreutvikle min formidlingskompetanse. Jeg har arbeidet med tematikken både fra teoretisk og praktisk perspektiv. Gjennom konsertarbeid, litteraturstudier, fokusgruppeintervjuer, loggføring og video‐/lydopptak har jeg planlagt, handlet, observert og reflektert, i henhold til aksjonsforskningens prosesser.
Arbeid med konsertdramaturgi og formidlingskompetanse er et stort felt og kan ta mange retninger. Her har hovedfokus vært på utvikling av sangerens kompetanse, sett fra sangerens perspektiv. Kunstverket og publikums opplevelse har vært sentrale brikker i vurderingen av formidlingskompetansen: Uten kunsten og et publikum som kan oppleve den, har sangeren lite å arbeide med. I videre arbeider kunne det være interessant å se enda mer konkret på hvordan ulike paratekster og kontekster påvirker interpretasjonen og selve kunstverket – altså å anlegge et mer verksentrert perspektiv på musikkformidling. Det kunne også være interessant å gå nærmere inn i arbeid med skuespillerteknikk i sangkonserter, eller se på hvordan bevegelser og arbeid med kroppen påvirker stemmelyden.
Gjennom å arbeide så systematisk med konsertdramaturgi som jeg her har hatt anledning til, har jeg videreutviklet min formidlingskompetanse, jeg har fått nye perspektiver og flere ben å stå på. Min erfaring er at det å arbeide konseptbasert med sangrepertoar, å arbeide bevisst med programmering, rom, iscenesettelse, rolle og kropp, er meningsfullt og utviklende for sangere som ønsker å bli bedre formidlere. Dette arbeidet utvikler imidlertid ikke bare sangeren, men i min erfaring både utfordrer og engasjerer det også publikum. Jeg har videre erfart at en slik vinkling kan tilføre kunstverket – sangkonserten – noe substansielt, på samme måte som musikk kan tilføre et dikt en ny dimensjon. Det er essensielt at ideene som iverksettes, springer ut av en kunstnerisk impuls, og de kan kun bli vellykkede om de tilfører kunsten noe eget. Både det praktiske og teoretiske arbeidet har bidratt til å gi meg et begrepsapparat, en terminologi, som fungerer på tvers av kunstfelt, og som vil være nyttig i videre arbeid med andre kunstsjangre.
I innledningen formulerte jeg prosjektets problemstilling slik: På hvilke måter kan jeg som sanger videreutvikle min formidlingskompetanse gjennom arbeid med de konsertdramaturgiske elementene programmering og konsept, rom og iscenesettelse og rolle og kropp?
I dette arbeidet har jeg søkt å vise noen av svarene på problemstillingen. Som det vil ha fremgått, ligger disse først og fremst i det praktiske arbeidet jeg har gjort. I masteroppgaven har jeg søkt å legge frem teorier som har vært relevante for prosjektet og å beskrive mitt arbeid med konsertene og mine erfaringer fra dette arbeidet. Oppgaven representerer slik en verbal, teoretisk kompetanse. Den viktigste kompetansen er imidlertid vanskelig å få ned på papiret. Den vil forhåpentligvis få sitt
uttrykk gjennom kunstnerisk virksomhet på scenen – in action. | no_NO |
