Et rom for handling. Musikkterapi som en del av opplæringsprogrammet i S.T.O.L.T.; et kriminalitetsforebyggende sysselsettings- og integreringsprosjekt

Abstract

SUMMARY The thesis examines the establishment of a music therapy practice as part of S.T.O.L.T., a crime prevention, employment and integration project developed by the District of Alna. S.T.O.L.T. is a resource-oriented training program targeting NEET youth (Not in Education, Employment or Training), so music therapy is in this case a part of an already established program with predefined goals. The study follows an action research model, where the participants’ evaluations are used in the planning of the practice, and the changes the student makes based on the evaluations are given special attention. The results shows several shifts in the student’s methodological and theoretical perspective, leading to a discussion about terms as participation, freedom and relation, in addition to focusing on the consequences of having a practice with mandatory attendance. In order to understand the practice and its development, several theories are used, including Hannah Arendt’s definition of human action, the Bildung tradition, sociomusicology and music therapy theory. The thesis concludes with reflections about whether music therapy should be targeted towards the especially interested, or if the discipline should look towards areas of practice where the clients are not necessarily gathered because of their interest in music.

SAMMENDRAG Masteroppgaven undersøker etableringen av en musikkterapeutisk praksis som del av S.T.O.L.T., et kriminalitetsforebyggende sysselsettings- og integreringsprosjekt utviklet av Bydel Alna. Prosjektet består blant annet av et seks måneders opplæringsprogram med fokus på kompetanseheving og styrking av ressurser blant eldre ungdom som står utenfor arbeid, skole og opplæring, så musikkterapi blir i dette tilfelle en del av et allerede etablert program med klare målsettinger. Studien følger en aksjonsforskningsmodell, hvor deltakernes evalueringer blir brukt for å planlegge og tilrettelegge praksisen, og det rettes spesielt fokus mot endringene som ble gjort underveis fra studentens side med utgangspunkt i evalueringene. Resultatene viser flere metodiske og teoretiske endringer hos studenten, og danner grunnlaget for en diskusjon rundt begrep som deltakelse, frihet og relasjon, i tillegg til at det fokuseres på konsekvensene av å ha en musikkterapeutisk praksis med obligatorisk oppmøte. For å forstå musikkterapipraksisen og dens utviklingen blir det vist til Hannah Arendts handlingsbegrep, dannelsesfilosofi, og musikkterapeutisk og -sosiologisk teori. Oppgaven avsluttes med refleksjoner rundt hvor vidt musikkterapi bør være et tilbud for spesielt interesserte, eller om vi også bør rette oss mot praksisområder hvor klienter ikke samles utfra musikalsk interesse.