Bedre uttale for barn etter musikkterapi med spesialtilpasset sang. En randomisert kontrollert pilotstudie

Abstract

Her følger korte sammendrag av studiens bakgrunn, metode og resultater. Den mest vanlige utviklingsforstyrrelsen hos barn er språk- og talevansker (Law, Garret og Nye, 2004; O´Hare og Bremner, 2015), hvor en typisk vanske er fonologiske talevansker (Moløkken, 2014). Målet med denne pilotstudien er å undersøke om musikkterapi, via tilpassede komponerte sanger og vokalimprovisasjon, kan bedre taletydeligheten til barn med fonologiske talevansker. Barn med fonologiske talevansker har en fonologisk prosesseringssvikt, og de har derfor vansker med å lære seg språkets lydsystem og uttale ord riktig (Leonard, 2014). Dette er en pilotstudie, fordi det ikke er gjennomført tidligere studier med et tilsvarende forskningsdesign, utvalg, intervensjon og målemetoder. Resultatene og erfaringene fra denne pilotstudien skal legge rammene for en større følgestudie. Dette inkluderer erfaringer fra musikkterapien som fremkommer i tre intervensjonsbeskrivelser. Forskningsspørsmålet i avhandlingen er: Kan musikkterapi med tilpasset sang bedre taletydeligheten til førskolebarn med fonologiske talevansker? Hvilke rammer legger denne pilotstudien for en følgestudie? Studien er en randomisert kontrollert studie (RCT), hvor utvalget består av 23 barn mellom 4 og 5 år med fonologiske talevansker. Utvalget ble tilfeldig fordelt til to grupper bestående av testgruppe (n=11) og kontrollgruppe (n=12). Jeg hadde en samtale med foreldrene i forkant av den empiriske testperioden, inkludert utfylling av et spørreskjema, for å få kjennskap til barnas psykomotoriske utvikling og familiehistorie. Jeg gjennomførte også en kartleggingstest av barnas psykomotoriske utvikling i forkant av randomiseringen (tildelingen til gruppene). Hensikten var at testresultatene fra kartleggingstesten skulle brukes i randomiseringen for å sikre sammenlignbare grupper (Jf. Prickett, 2005; Mokkink, et al., 2010). Statistikeren Christian Gold som utførte randomiseringen ønsket imidlertid å gjennomføre den uten forbehold som kjønn eller poengsum fra kartleggingstesten, fordi en randomisering med forbehold fører til en mindre tilfeldig fordeling (Jf. Altman et al., 2001; Mokkink et al., 2010). Det ble gjennomført en delvis blokkrandomisering, fordi det var nødvendig at to av barna kom i samme gruppe.1 Gruppenes sumskår og kjønnsbalanse ble sammenlignet etter randomiseringen, og gruppene var ikke signifikant forskjellige med hensyn til sumskår og kjønn. Dette skyldes til dels lavt antall deltagere, og at kjønnsfordelingen i gruppene var svært forskjellig. Det var 8 gutter og 3 jenter i testgruppen, 4 gutter og 8 jenter i kontrollgruppen. Barna i testgruppen hadde 4 timer med musikkterapi per uke over en periode på 6 uker. Barna i kontrollgruppen fikk ikke delta i musikkterapien og hadde ingen endringer i sin hverdag med hensyn til behandlingstilbud (såkalt «business as usual»). En logoped testet barna før og etter testperioden med språklydprøven Norsk fonemtest (Tingleff, 1996), hvor testresultatene skulle vise om barna fikk en bedre taletydelighet etter 6 uker med musikkterapi. Logopeden var en blindet tester og hadde derfor ikke kjennskap til hvilke barn som fikk musikkterapi (testgruppen) og hvilke barn som ikke deltok i musikkterapien (kontrollgruppen). I testgruppen var 2 av 11 barn ikke testbare med Norsk fonemtest, og i kontrollgruppen var 1 av 12 barn ikke testbart på grunn av et svært begrenset talespråk. De statistiske analysene ble derfor gjennomført med 9 barn fra testgruppen og 11 barn fra kontrollgruppen. Logopeden testet samtlige barn umiddelbart før og etter musikkterapiperioden med den psykomotoriske testen. Dette for å kunne vurdere om en eventuell bedring ved Norsk fonemtest kunne skyldes en naturlig modningsprosess, og således ikke være et resultat av musikkterapiintervensjonen. Jeg har valgt å utforme intervensjonsbeskrivelser på bakgrunn av musikkterapien med 3 av barna i testgruppen. Disse barna skåret under 450 poeng på pretesten ved Norsk fonemtest og hadde faktiske fonologiske talevansker. De øvrige 6 barna i testgruppen gjennomførte pretesten med over 80 % korrekte fonemer og hadde av den grunn mindre taleproblematikk. Jeg er musikkterapeut og har praksiserfaring med målgruppen i denne studien. Jeg komponerte 19 sanger i forkant av den empiriske testperioden hvor 12 av disse 19 sangene tar utgangspunkt i uttalen av 11 ord (ordet skrive benyttes i 2 sanger). Noen av sangene krever spesielt uttale av bakre lyder, mens andre i større grad er rettet mot uttalen av fremre lyder, leppelyder eller rulle-r. De resterende 5 sangene inkluderer en velkommensang, en avslutningssang, en sang med vekt på stemmeomfang (ambitus), en hermesang hvor vi synger korte lydkombinasjoner, og en «motivasjonssang» hvor barna skal lage dyrelyder. Det har i tillegg blitt utviklet en rekke sanger i løpet av musikkterapi-perioden gjennom vokalimprovisasjon med barna. Analysen av testresultatene til Norsk fonemtest pretest gav en p-verdi som viste at det var signifikante forskjeller mellom gruppene med hensyn til taletydelighet. Barna i testgruppen skåret betydelig høyere enn kontrollgruppen og gruppene var således ikke sammenlignbare med hensyn til avhengig variabel (taletydelighet). Kontrollgruppen hadde derfor et større forbedringspotensial i testperioden med hensyn til mulig progresjon ved Norsk fonemtest. Det var ikke en signifikant forskjell mellom gruppene med hensyn til effekt på taletydelighet (målt med Norsk fonemtest). Barna i testgruppen fikk en gjennomsnittlig bedring på 14 fonemer, og barna i kontrollgruppen fikk en gjennomsnittlig bedring på 2 fonemer i testperioden. Analysen av ord uttalt nærmest en normaluttale2 og uttale av /r/3 viste derimot signifi kante forskjeller mellom gruppenes utvikling i favør av testgruppen. Det ble gjennomført en subanalyse av de barna som hadde faktiske fonologiske talevansker (testgruppe n=3, kontrollgruppe n=10) ved å analysere endringen mellom pre- og posttest ved Norsk fonemtest totalsum, samt uttale av ord nærmest en normaluttale og uttale av /r/. Resultatene fra subgruppe-analysene viste at gruppene hadde en signifikant forskjellig utvikling i testgruppens favør, både ved Norsk fonemtest sumskår, ord uttalt nærmest en normaluttale, og uttale av /r/.

English summary. - The most common developmental disorders in children are language delay (O’Hare and Bremner, 2015). The aim of this pilot study is to research whether music therapy, through singing pre-composed articulation songs and vocal improvisation, can stimulate and improve speech abilities in children with phonological speech disorders. Children with phonological speech disorders have difficulties in learning the sound system of speech and pronouncing words correctly (Leonard, 2014). This is a pilot study. No previous studies have a similar research design, selection, intervention and measurement methods. The results from this study may set the framework (provide guidelines) for further work. The research question is: Can music therapy with customized singing improve speech intelligibility for preschool children with phonological speech difficulties? What directions for further development for a follow up study does this pilot study suggest? The study is a randomized controlled trial (RCT). The 23 children participating in the survey are randomly allocated into two groups; 11 in a test group and 12 in a control group. The children in the study are between 4 and 5 years of age. Common for them all, is that they have phonological disorders. Before the randomization I asked the parents about the children’s psychomotor development and family history, and undertook a psychomotor test. In a randomized controlled trial, it is important to have two comparable groups, and the intention was to use these test results to ensure comparable groups in the randomization process (Prickett, 2005; Mokkink et al., 2010). The statistician (Christian Gold) wanted to conduct the randomization without considering gender or the score from the psychomotor test, because selectivity leads to a more fixed distribution (Altman et al., 2001; Mokkink et al., 2010). The randomization in this study is a partial block randomization, because two of the children needed to be in the same group.4 The two groups were compared after the randomization, using score and gender, and the groups were not significantly different with regard to these variables. This is partly due to the low number of participants, and because the gender distribution was very different in the groups; with 8 boys and 3 girls in the test group, and 4 boys and 8 girls in the control group. The children in the test group participated in four sessions of music therapy each week, over a period of six weeks. The children in the control group did not participate in the music therapy, and had no other changes in their daily lives regarding treatment options (known as “business as usual”). A speech therapist tested the children before and after the test period with “Norsk fonemtest”. The test results indicate whether the music therapy had an effect on speech intelligibility over the 6 weeks. The speech therapist was a blind tester and did not know whether a child was in the test group or the control group. 2 of the 11 children in the test group, and 1 of the 12 in the control group, could not be tested with “Norsk fonemtest” due to their very limited verbal language. The statistical analysis included, therefore, 9 children from the test group and 11 children from the control group. The speech therapist tested every child immediately before and after the music therapy period, with the psychomotor test mentioned above. This was in order to judge whether any improved score in “Norsk fonemtest” could be due to a natural maturing process, and not a result of the music therapy intervention. The intervention (music therapy) is described carefully. I have chosen to explain the music therapy process for the three children in the test group who had less than 450 points on “Norsk fonemtest” (pretest). The other six children in the test group pronounced over 80% correct syllables on the pretest, and didn’t have actual speech disorders. I composed 19 songs whose purpose was to stimulate oral motor skills in different ways. 12 of these 19 songs play mainly on just a single word; 11 in total because the Norwegian word skrive is used in two songs. The intention is that some songs help to improve the pronunciation of phonemes at the back of the mouth, while others focus on the pronunciation of frontal sounds, lip sounds, tongue motor skills or vocal span (ambitus). The music therapist also collaborated with the children in the development of a variety of songs during the music therapy period, through vocal improvisation. The results from “Norsk fonemtest” illustrate significant differences between the groups at the start of the study. The test group had a significant higher score than the control group at the pretest. The development between preand post- test did not show a significant difference between the groups, but the children in the test group acquired an average improvement of 14 syllables, and the children in the control group acquired an average improvement of 2 syllables in the test period. However, the analysis of words pronounced closest to a normal pronunciation and the pronunciation of /r/, displayed significant differences between the groups in favor of the test group. Only three out of nine children in the test group had confirmed speech delays, while 10 out of 11 children in the control group scored under 450 points in “Norsk fonemtest” (pretest). A subgroup analysis of the children with confirmed speech difficulties (test group n=3, control group n=10) was conducted by analyzing changes between pre- and post-test in the “Norsk fonemtest” total score, pronunciation of words closest to a normal pronunciation, and pronunciation of /r/. The analyzes displayed significant differences between the groups, in favor of the test group, both in “Norsk fonemtest” total score, words pronounced closest to a normal pronunciation, and the pronunciation of /r/. This development is not due to psychomotor maturing as the results from the psychomotor test showed the performance of groups was not significantly different, and the change between pre- and post-test was marginal for all the children in both groups. Subgroup analysis showed the children in the test group acquired an average improvement of 38 syllables, while the children in the control group acquired an average improvement of 2 syllables in “Norsk fonemtest”.