Musikkterapi for å skape samanheng i fosterbarn sine nettverk

Abstract

I denne teksten vil vi beskrive erfaringar frå musikkterapi som ein integrert del av eit oppfølgingstilbod for barn og unge i fosterheim. Mange ungdomar som bur i fosterfamilie kan oppleve å ha eit fragmentert nettverk. Vi som jobbar innanfor dette fagfeltet har ei viktig oppgåve i å finne metodar som kan vere med å skape samanheng i livet til desse utsette barna og ungdomane. Teksten omtalar ”Ida”, ein ungdom som har hatt musikkterapi som oppfølgingstilbod i fosterheim, og drøftar dette praksiseksempelet i lys av økologisk systemteoretisk perspektiv. Ida si historie er på mange måtar ikkje unik, samanlikna med mange andre fosterheimsbarn. Etter at Ida måtte flytte frå sine biologiske foreldre har ho skifta fosterfamiliar, skular og vennegjengar opp til fleire gongar. Mange av desse ulike gruppene kjenner ikkje til kvarandre. Vi hevdar i denne teksten at heimebesøk med musikkterapi i fosterfamiliar kan styrke nettverka kring ungdomen. Dette kan igjen vere fruktbart for å styrke kontinuiteten i livshistoria til den unge som har opplevd mange relasjonsbrot. På tross av begrensa forsking på temaet, argumenterer vi for at musikkterapi i fosterheimar er relevant. Vi ønsker å bidra til bevisstgjering kring den betydning og det potensial musikkterapi i fosterheimar kan ha for dei ungdomane det gjeld. Nøkkelord: Musikkterapi, barnevern, fosterbarn, fosterheim, økologisk utviklingsteori, nettverk, Bronfenbrenner.