Klienten som subjekt i musikkterapirelasjonen. En teoretisk studie om hvordan klienten kan få handlemuligheter og rom for å uttrykke seg i musikkterapisituasjonen sett fra et humanistisk perspektiv

Abstract

Abstract The purpose of this thesis has been to work out a notion to describe «when the client get to show her 'true self', 'behind the diagnosis'». My pre-understanding of this phenomenon implied that the selfexpression of the client is related to the client as an acting subject in the music therapy relationship. With this as a starting point, I have explored how humanistic music therapists describe the client as an acting subject and what the relationship is characterized by. The descriptions consist of a literature review of published texts and written qualitative interviews with seven music therapists from different fields of practice where the participants differ in age, geographical affiliation, educational institution and gender. I have used thematic analysis in a hermeneutical interpretation process for the interviews. Through discussion of the findings against the articles, I have attained the notion «music therapeutic self-subject» and made a diagram to illustrate it. Music therapeutic self-subject consists of four main components: self, relation, action and music, and crossing points between these. Intersubjectivity, musicking, self-agency and interplay are nuances between the main components. The notion gives possibilities for expression on various levels: inner and outer levels, on one's own initiative and through interaction, through a musical scope, action scope, relational scope and a playing scope. Music therapeutic self-subject is one possible understanding of how the «self» of the client may appear in the music therapy situation through a wide understanding of action. Key words: self, subject, humanistic music therapy, client, therapist, relation, behind the diagnosis, music therapeutic self-subject, action, intersubjectivity, musicking, self-agency, interplay, relational scope, musical scope, acting scope, playing scope

Sammendrag -- Formålet med denne oppgaven har vært å finne et begrep som kan beskrive «når klienten får vist noe av sitt 'sanne jeg', 'bak diagnosen'». Min forforståelse av dette fenomenet innebar at klientens selvuttrykk henger sammen med klienten som subjekt i musikkterapirelasjonen. Med dette som utgangspunkt har jeg sett på hvordan humanistiske musikkterapeuter beskriver klienten som subjekt og hva som preger relasjonen mellom musikkterapeuten og klienten. Beskrivelsene har bestått av en litteraturgjennomgang med publiserte tekster og skriftlige kvalitative intervjuer med syv musikkterapeuter i ulike praksisfelter der deltagerne er spredt i alder, geografisk tilhørighet, utdanningsinstitusjon og kjønn. Intervjuanalysen har bestått i tematisk analyse i en hermeneutisk fortolkningsprosess. Gjennom drøfting av intervjubesvarelsene opp mot artiklene har jeg kommet fram til begrepet «musikkterapeutisk selvsubjekt» og laget et diagram for å illustrere begrepet. Musikkterapeutisk selvsubjekt består av fire hovedbestanddeler: selvet, relasjon, handling og musikk, og krysningspunkter mellom disse. Mellom hovedbestanddelene ligger nyansene intersubjektivitet, musicking, self-agency og samspill. Begrepet rommer muligheter for utfoldelse på ulike plan: indre og ytre, på eget initiativ eller i samhandling; og består av spillerom, handlingsrom, relasjonsrom og lekerom. Musikkterapeutisk selvsubjekt er en mulig humanistisk forståelse av hvordan klientens «selv» kan komme til syne i musikkterapisituasjonen gjennom en vid forståelse av handling. Nøkkelord: selv, subjekt, humanistisk musikkterapi, klient, terapeut, relasjon, bak diagnosen, musikkterapeutisk selvsubjekt, handling, intersubjektivitet, musicking, self-agency, samspill, handlingsrom, lekerom, spillerom, relasjonsrom.