Masterutdanning i musikkpedagogikk: en personlig refleksjon om relevans og faglig utvikling

Abstract

I dette bidraget rettes oppmerksomheten mot mastergradsstudiet i musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole (NMH). Jeg var ferdig med min masterutdanning ved NMH våren 2009, med Geir Johansen som en sentral lærer, veileder og inspirator. I følge dagens studieplan, tar dette studiet sikte på å gi et «bredt grunnlag for å forstå og vurdere musikkundervisning og musikkformidling, samtidig som det vil gi den enkelte mulighet til å fordype seg i områder av særlig interesse». Studentene skal kunne koble masterstudiet til eget interessefelt, og ha mulighet til å gå inn i temaer som oppleves som relevante. I arbeidet med masteroppgaven vil dette være en selvsagt sak, ved at studentene selv velger tema for oppgaven. Man kan imidlertid se for seg at de øvrige delene av studiet, som ulike emner innen musikkpedagogisk teori eller avsluttende eksamen, i mindre grad er koblet til studenters eget interessefelt. Imidlertid opplevde jeg relevans både i store deler av den musikkpedagogiske teorien gjennom læreres tips og veiledning om litteratur og temaer særlig rettet mot mitt interessefelt, og også gjennom problemstillinger gitt til avsluttende eksamensforedrag.