Musikkundervisning som de gode intensjoners tyranni?

Abstract

Denne teksten tar utgangspunkt i det Even Ruud har skrevet om henholdsvis øving og identitet, noe som viser at han alltid har ansett musikk for å være et svært betydningsfullt anliggende for individ, samfunn og kultur. I musikkpedagogisk forstand kan det derfor settes opp mot tendenser til å redusere musikk til en trivselsfaktor eller legitimeringsinstans for en mengde gode formål – både av musikalsk og ikke-musikalsk art. I verste fall kan elever på den måten risikere å ikke oppøve den kompetansen de trenger for å håndtere både faglige dimensjoner ved musikk som involverer det å utvikle seg som utøvere, skapere eller kvalifiserte lyttere, eller det å opparbeide grunnleggende, kritisk innsikt i hvilken betydning musikk kan ha for det personlige, sosiale og kulturelle. Dermed kan de utsettes for den formen for makt som Bourdieu har betegnet som symbolsk vold, og andre har tolket som en særlig form for sinnelagsetikk eller et tyranni av gode intensjoner. Nøkkelord: Musikkpedagogikk, øving, identitet, sosiologi, makt