Musikk som innfallsvinkel i språkrehabilitering. En tverrsnittstudie om musikkterapi, logopedi og mennesker med afasi etter hjerneslag

Abstract

Introduksjon: Om lag 15000 mennesker rammes av hjerneslag hvert år i Norge. Av disse får 25% afasi. Afasi er en hjerneorganisk funksjonsforstyrrelse, som medfører vansker med å uttrykke seg, eller forstå språk. Afasi kan ha store konsekvenser for den enkelte. Musikk, som retter seg mot både den enkeltes språkfunksjon, mestring, sosial funksjon og livet etterpå kan være hensiktsmessig i rehabiliteringen. Men lite er kjent om i hvor stor grad musikkterapeuter arbeider klinisk med mennesker med afasi etter hjerneslag, eller i hvor stor grad logopeder benytter musiske virkemidler i sitt arbeid med den samme klientgruppen. Følgende problemstilling er derfor formulert: I hvor stor grad og hvordan arbeider musikkterapeuter klinisk med mennesker med afasi etter hjerneslag i Norge i dag? Benytter logopeder som arbeider med samme klientgruppe musiske virkemidler i sitt arbeid? Og i hvilken grad forekommer tverrfaglig samarbeid og gjensidig veiledning. Metode: Studien er en spørreskjemabasert tverrsnittstudie, med spørreskjemaer utgående til musikkterapeuter og logopeder. Det er benyttet elementer fra deduktiv metode, med deskriptivt design. Rekrutteringen er utført med hjelp fra Norsk Forening for Musikkterapi, via mail og sosiale medier. Spørreundersøkelsen er sendt fra programmet Survey Monkey, og dataene er analysert ved hjelp av analyseprogrammet SPSS, versjon 25. Resultat: Av de totalt 180 deltakerne i studien var 169 musikkterapeuter og 11 logopeder. 31 (18,3%) musikkterapeuter svarte at de enten arbeider, eller har arbeidet klinisk med mennesker med afasi etter hjerneslag. 10 logopeder (90,9%) svarte at de arbeidet med klientgruppen. Av de logopedene som behandlet afasi beskrev 9 (90%) at de brukte musiske virkemidler (rytme, toner og instrumenter) i arbeidet. Kun 9 musikkterapeuter samarbeidet med logoped i sitt arbeid. På den andre siden hadde ingen av de deltakende logopedene samarbeidet med musikkterapeut. Både musikkterapeuter og logopeder gir og mottar veiledning fra andre faggrupper som en del av sitt arbeid. Diskusjon og konklusjon: Selv om nærmere 1/5 av musikkterapeutene i denne studien hadde klinisk erfaring med mennesker med afasi, kan dette være få, sammenlignet med hvor mange mennesker som årlig får afasi etter hjerneslag. 90% av logopedene oppga at de benytter musiske virkemidler i arbeidet. Relativt få musikkterapeuter hadde en veiledningsrelasjon til egne eller andre yrkesgrupper som del av sitt arbeid. I lys av at man som musikkterapeut ofte er alene på arbeidsplassen, kan utvidet vektlegging av veiledning være et viktig virkemiddel for å videreutvikle kvaliteten på det musikkterapeutiske arbeidet i møte med klinikken. Av samme grunn kan tverrfaglig samarbeid være avgjørende for å nå frem til så mange som mulig som kan ha nytte av musikkterapi som del av behandlingen. Både for å oppnå størst mulig funksjonsbedring, men også for å bidra til bedret sosial omgang og økt livskvalitet. Derfor er det overraskende at hele 61,8% av musikkterapeutene i undersøkelsen ikke gir eller mottar veiledning, mens det tilsvarende tallet fra logopedene er 27,3%. Nøkkelord: Musikkterapi, logopedi, afasi, musiske virkemidler, veiledning, tverrfaglig samarbeid

Abstract - English title: Music as an approach in language rehabilitation – a cross-sectional study of music therapy, speech therapy and clients suffering from aphasia after stroke. Introduction: About 15,000 people are annually affected by stroke in Norway. 25% of these are experiencing aphasia. Aphasia causes difficulties in expressing, or understanding language, and will therefore have major consequences both for the client suffering from aphasia, his/her close family, and other social relations. The use of music in order to improve language functions, to enhance coping and social functions may be useful in the rehabilitation of clients suffering from aphasia. Both music therapists and speech therapists have professional qualities that make them important contributors in the rehabilitation of this group of clients. Aim: This study aims at exploring to what extent, and how music therapists clinically work with clients suffering from aphasia due to stroke in Norway today? In addition, to explore if speech therapists use music in their attempts to improve language functions in this client group, and to what extent interdisciplinary cooperation and mutual guidance occur. Method: The study has a cross sectional design, and is thus descriptive. Questionnaires has been used to obtain the data. The participants were recruited via e-mail and social media. The questionnaires were distributed by Survey Monkey, and the data was analyzed using Statistical Package for Social Sciences (SPSS), version 25. Data collection took place during autumn 2017. Results: There was a total of 180 participants in the study. Of these, 169 were music therapists, and 11 speech therapists. 31 (18.3%) music therapists replied that they were presently working clinically with clients suffering from aphasia after stroke, or had worked with the client group at a previous stage in their career.10 speech therapists (90.9%) responded that they worked with the client group. Of the speech therapists that worked with the client group, 9 (90%) responded that they used music (rhythm, tones and musical instruments) in their work. 9 of the music therapists cooperated with speech therapists. None of the participating speech therapists had collaborated with music therapists in the rehabilitation of clients suffering from aphasia. Both music- and speech therapists provide and receive guidance from other professional groups as part of their work. Discussion and conclusion: Although 1/5 of the music therapists in this study had clinical experience with clients suffering from aphasia, this may seem few compared to the amount that annually suffer from aphasia after a stroke. 90% of the speech therapists state that they use music in their work. Relatively few music therapists guided, or received guidance from colleagues of their own profession or other professions. Given the fact that the music therapist often is alone in the workplace, enhanced emphasis on counseling or guidance could be an important tool for further developing the quality of the music therapy. For the same reason, interdisciplinary cooperation could be crucial to reach as many clients as possible that may benefit from music therapy as part of treatment in order to achieve the greatest possible functional improvement, but also to contribute to improve the client`s social life and increased quality of life. Therefore, it is surprising that 61.8% of the music therapists in the survey do not provide or receive guidance, while the corresponding number from the speech therapies is 27.3%. Keywords: Music therapy, speech therapy, aphasia, music, interdisciplinary cooperation