dc.contributor.author | Aagre, Greta | |
dc.date.accessioned | 2019-11-08T14:48:19Z | |
dc.date.available | 2019-11-08T14:48:19Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.citation | I: Musikkterapi i praksis, s. 17-23 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-7853-222-5 (interaktiv pdf) | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2627481 | |
dc.description.abstract | Det jeg mener er det viktigste i denne historien, er hvordan vi beveget oss fra noe tilsynelatende isolert – et barn i sin egen verden – gjennom speiling og parallelt samspill, videre til turtaking, delt oppmerksomhet mot bussen, toget og musikkinstrumentene (ytre objekt), til felles oppmerksomhet og gjensidig interaksjon (ansikt til ansikt). Vi endte opp i et flott samspill på trommesettet, og dette var viktig i seg selv, spesielt fordi jeg som musikkterapeut enda tydeligere kunne underbygge barnets musikalske og kommunikative uttrykk og initiativ. Musikken er jo også en egen dimensjon i det hele. Men det mest betydningsfulle øyeblikket var da vi oppdaget en måte å samhandle på gjennom en rød buss. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norges musikkhøgskole | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NMH-publikasjoner;2017:1 | |
dc.subject | kommunikasjon | nb_NO |
dc.subject | samspill | nb_NO |
dc.title | Den røde bussen | nb_NO |
dc.type | Chapter | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Humaniora: 000::Musikkvitenskap: 110::Musikkterapi: 113 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 17-23 | nb_NO |