dc.contributor.author | Aftret, Kari | |
dc.date.accessioned | 2019-11-08T14:58:03Z | |
dc.date.available | 2019-11-08T14:58:03Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.citation | I: Musikkterapi i praksis, s. 171-175 | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-7853-222-5 (interaktiv pdf) | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2627487 | |
dc.description.abstract | Det var torsdag morgen, og jeg stod klar til å ta imot de seks barna i musikkgruppa. Like før timen startet ringte telefonen. Beskjeden var uventet, men likevel ventet. Nå hadde det skjedd. Thea var død. Hun hadde sovnet inn samme morgen. Midt i dødsbudskapet ventet en musikkgruppe med forventningsfulle barn og voksne på å starte dagen. Jeg som musikkterapeut og leder måtte ta ansvar for hvordan vi skulle takle den triste nyheten, og jeg var nødt til å være profesjonell og improvisere slik at dagen ble så god som mulig for gruppa. Vi sang Nå vil vi si velkommen som vanlig, og etterpå fulgte Trøstevise i november slik vi hadde sunget i november året før, og året før der igjen. En vakker sang av Ebba Munk og Pia Rang, med dypt livsfilosofisk innhold. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norges musikkhøgskole | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NMH-publikasjoner;2017:1 | |
dc.subject | sorg | nb_NO |
dc.title | Å gripe det ubegripelige | nb_NO |
dc.type | Chapter | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Humaniora: 000::Musikkvitenskap: 110::Musikkterapi: 113 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 171-175 | nb_NO |