Å synge er å være

Abstract

... blir med ett til en sangstund for hele avdelingen. Jeg tar utfordringen på strak arm og finner fram noen vårsanger jeg tror alle kjenner. Alle fugler, Lille måltrost og Jeg gikk en tur på stien. Det er da det skjer: Midt i refrenget til Jeg gikk en tur på stien, løfter en av damene i rullestol hodet og synger med: ko-ko, ko-ko. Etter at sangen er ferdig sier hun: Nå vil jeg spille òg! Personalet tror nesten ikke det de hører. Denne damen snakker jo ikke. De har aldri hørt en lyd fra henne. Hun sitter stum i rullestolen sin og ser tomt på dem som går forbi. Dag ut og dag inn. Det er et lite under som skjer i spisesalen på sykehjemmet denne dagen, og selv om overraskelsen utløste en spontan latter hos personalet, ble vi også minnet om hva som kan bo i enkeltmennesker bare de får mulighet til å vise det. Sangen aktiverte noe hos henne og gav henne lyst til å musisere mer!