Musikalsk relasjonskompetanse. Om indirekte musikkterapi i demensomsorg

Abstract

Summary - This thesis examines indirect music therapy. The aim was to develop knowledge of how the music therapist can contribute in developing musical relationship competence amongst healthcare workers in a healthcare frame within the area of dementia. Research question: How can the music therapist contribute to the development of musical competence amongst healthcare workers in person centered care for patients with dementia? A measure with two healthcare workers in a ward for people with dementia is the basis for the data. The data was gathered by semi-structured interviews and analyzed using the qualitative method of systematic decontextualization. The categories of findings are: 1. Strengthening the relationship between caregiver and patient; 2. music as a component that brings new opportunities in this relationship; and 3. the relations between the music therapist and the caregiver is important for the development of musical relationship competence. The results from the analysis were discussed within the theoretic frameworks of learning, intersubjectivity, and music and emotions, and discussed in relation to themes such as communities of practice, music and emotional knowledge and recognition of the relation. The analysis indicates a connection between the contribution of the music therapist and the development of musical relationship competence amongst the health care workers. Key words: indirect music therapy, musical, relationship competence, person centered care, dementia care

Sammendrag - Denne masteroppgaven utforsker temaet indirekte musikkterapi gjennom et tiltak med pleiere på en demensavdeling. Formålet med masteroppgaven har vært å utvikle kunnskap om hvordan musikkterapeuten kan bidra med å utvikle musikalsk relasjonskompetanse hos pleiere som arbeider med personsentrert omsorg i demensomsorgen. Problemstillingen for oppgaven er: På hvilke måter kan musikkterapeuten bidra til utvikling av musikalsk relasjonskompetanse hos pleiere innen personsentrert demensomsorg. Et tiltak på en demensavdeling med to pleiere danner grunnlaget for datamaterialet. Jeg har kommet fram til resultatene ved hjelp av kvalitativ metode der semistrukturert intervju med pleierne er brukt før og etter tiltaket. Datamaterialet er analysert ved hjelp av systematisk dekontekstualisering. Resultatene og funnene kan oppsummeres i tre kategorier: 1. Relasjon mellom pleier og pasient ble styrket 2. Bruk av musikk gir nye muligheter i relasjonen mellom pleier og pasient 3. Relasjonen mellom musikkterapeut og pleier hadde betydning for utvikling av musikalsk relasjonskompetanse. Disse ble drøftet opp mot teori om læring, intersubjektivitet og musikk og følelser. Teori og drøfting omhandler tema som praksisfellesskap, deltakerbaner, læring som sosial praksis, verbal og ikke-verbal kunnskap, musikk og følelseskunnskap og anerkjennelse i og av relasjoner. I oppgaven settes funnene i sammenheng med musikkterapeutens bidrag til utvikling av musikalsk relasjonskompetanse hos pleierne, og hvilken betydning bidraget kan ha for relasjonen mellom pleier og pasient i den personsentrert omsorgen. Emneord: Indirekte musikkterapi, musikalsk relasjonskompetanse, personsentrert omsorg, demensomsorg.