Safety and connection in the polyvagal theory. Implications for music therapy in mental health care

Abstract

SAMMENDRAG - Det humanistiske perspektivet i musikkterapi har en helhetlig tilnærming til helse og prioriterer subjektiv opplevelse. Innen psykisk helsevern vekker humanistiske idealer stadig mer gjenklang, og disse kan til tider virke motstridende til den biomedisinske modellen. Etiologien i psykiske lidelser er fortsatt lite forstått. Stephen Porges polyvagale teori er forankret i biologi og er samtidig hyllet i traume-feltet, både av eksperter og de som har vært utsatt for traumer. Teorien understreker hvor viktig trygghet og sosial tilknytning er for menneskelig velvære. Den presenterer en rekke påstander som åpner for interessante sammenhenger med musikkterapi, inkludert musikkens biologiske potensiale for å fremme trygghet. Denne oppgaven utforsker disse sammenhengene gjennom vignetter fra en musikkterapipraksis. Et tilbakevendende tema er forsøket på å bygge bro mellom biomedisinske forklaringer og det humanistiske perspektivet. Biologien i den polyvagale teorien settes opp mot de subjektive erfaringene til brukere i psykisk helsevern, og det søkes en gjensidig berikelse.

ABSTRACT - The humanistic perspective in music therapy takes a holistic approach to health and prioritizes subjective experience. In the field of mental health care, these humanistic values are increasingly prevalent and seem at times in opposition to the bio-medical model. The etiology of mental illness remains little understood. Stephen Porges' polyvagal theory provides a theory rooted in biology that has been widely acclaimed in the field of trauma, both by experts and survivors. The theory emphasizes the importance of safety and human connection for our well-being. It presents a number of claims that open up for interesting correlations with music therapy, including its view on music as a potent trigger for feelings of safety. This thesis explores these correlations through vignettes from a music therapy practice. A recurring theme is the attempt to bridge biomedical explanations with the humanistic perspective. The biology of the polyvagal theory is juxtaposed to the subjective experiences of users in mental health care, and a mutual enrichment is sought.