Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFuhr, Gisle
dc.date.accessioned2022-01-27T11:54:03Z
dc.date.available2022-01-27T11:54:03Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-7853-299-7 (trykt)
dc.identifier.isbn978-82-7853-30-0 (pdf)
dc.identifier.issn0333-3760
dc.identifier.issn2535-373X (online)
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2886584
dc.descriptionAvhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2022 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2022en_US
dc.description.abstractSummary - This qualitative study explores relationships between adolescents and music therapists in the Norwegian Child Welfare Services (NCWS). Studies and reports on adolescents’ experiences of living in out-of-home care in the NCWS highlight the importance of strong and healthy relationships between adolescents and adult caregivers. The adolescents need adults who listen to them and care about their wellbeing, but challenges related to lack of stability and the complexity of the relational needs of the adolescents can make it difficult to establish such relationships. As a consequence, the development of healthy adolescent–adult relationships is a central focus in music therapy with adolescents in out-of-home care. Yet little research has been dedicated to exploring how adolescents in out-of-home care and music therapists establish and develop relationships through music therapy. With this study, I aim to achieve a greater understanding of how adolescents and music therapists in the NCWS experience and talk about their relationships. Six adolescents in out-of-home care and their music therapists are interviewed in dyads. The interviews are analysed with a dual-focused approach: First, a hermeneutic phenomenological thematic analysis is performed, with the aim of exploring how the adolescents and music therapists experience their relationships. Seven themes are developed through an abductive process, in which phenomenological theory is used as inspiration for interpreting the empirical material. Four of the themes centre on how the informants experience their feelings towards each other, with the other three themes centring on how the informants experience their interactions. Second, a discourse-oriented thematic analysis explores discursive patterns in the informants’ descriptions, with an extended look into how the informants interpret and use the terms ‘music’, ‘therapy’ and ‘relationships’. Among the findings of the two analyses are that the adolescents identify feelings of realness, understanding, acceptance and respect for privacy in the relationships – feelings that are described as lacking in their relationships to other adults. All informants emphasize safety and trust as important feelings, but they also focus on the need for breaking away from safety through challenging themselves. Other findings show that over the course of time, the adolescents and music therapists develop their own, shared ways of talking about and understanding their relationships. However, the adolescents and music therapists also differ in how they describe aspects of their relationships, especially in discussions on concepts like ‘music’, ‘therapy’ and ‘therapist’. Combining the findings of the two explorations, I suggest that the adolescents and music therapists of the study experience and talk about their relationship as one of unique possibilities. The possibilities of the relationship are intentionally kept limited in the earlier phases of the relationships, as the dyads start with focusing on a few activities that are familiar to the adolescents. In these early sessions, feelings of authenticity, normality, safety and trust are of great importance. From there, the relationship develops in two ways. On one level, an implicit understanding develops between the adolescents and music therapists, as seen in how they gradually get to know each other better. On a second level, the relationships develop through interactions marked by creativity and vulnerability, such as music listening, performing, playing and talking together. In these interactions, the informants momentarily open themselves up to each other, to the music, and in some cases, to an audience. The two levels of relational development are interrelated: by becoming more familiar with each other, the adolescents and music therapists are able to challenge each other further and new possibilities become available. By challenging themselves and each other through creative activities, the adolescents and music therapists gain new understandings of who they are and what they can do together, which in turn, lead to greater feelings of safety and trust. Considering the findings in light of discussions in child welfare literature, I suggest that music therapists can be a part of larger networks of support for adolescents in out-of-home care, and possibly, provide forms of support that the adolescents do not experience elsewhere. Furthermore, music therapists working in the NCWS may be able to reach adolescents who are generally sceptical of therapy and the mental health services, in that they offer a service that is perceived as helpful, without necessarily being perceived as ‘therapy’. However, since the study is based on the experiences of only a small number of individuals, more research is needed to gain a satisfactory understanding of relationships between adolescents and music therapists in the NCWS.en_US
dc.description.abstractOppsummering - Denne kvalitative studien utforsker relasjoner mellom ungdommer og musikkterapeuter i barnevernet. Studier og rapporter om ungdommers erfaringer med å leve på barnevernsinstitusjoner og i fosterhjem vektlegger verdien av sterke relasjoner mellom ungdommer og voksne omsorgsgivere. Ungdommene trenger voksne som hører på dem og bryr seg om deres velvære, men utfordringer rundt manglende stabilitet i bosituasjon og de komplekse relasjonelle behovene til ungdommene kan gjøre det vanskelig å etablere slike relasjoner. For musikkterapeuter som jobber med ungdom i barnevernet er etablering og utvikling av en trygg relasjon derfor et sentralt fokus. Likevel har det hittil vært lite forskning dedikert til å utforske hvordan ungdommer i barnevernet og musikkterapeuter etablerer og utvikler relasjoner gjennom musikkterapi. Med denne studien har jeg som mål å oppnå en større forståelse av hvordan ungdommer og musikkterapeuter i barnevernet opplever og snakker om deres relasjon. Seks ungdommer som bor på institusjon eller i fosterhjem og deres musikkterapeuter har blitt intervjuet i dyader, og intervjuene har blitt analysert med en todelt tilnærming. Den første delen er en hermeneutisk fenomenologisk tematisk analyse som har som mål å utforske ungdommenes og musikkterapeutenes opplevelse av deres relasjon. Syv tema har blitt utviklet gjennom en abduktiv prosess, hvor fenomenologisk teori brukes som inspirasjon for tolkning av det empiriske materialet. Fire av disse temaene fokuserer på hvordan informantene opplever følelsene som oppstår i relasjonen, og de tre andre temaene fokuserer på opplevelser av deres samhandlinger. Den andre tilnærmingen er en diskursorientert tematisk analyse som utforsker diskursive mønstre i hvordan informantene prater om relasjonene, med en utdypende utforskning av hvordan informantene diskuterer og bruker begrepene ‘musikk’, ‘terapi’ og ‘relasjon’. Resultatene fra de to analysene viser blant annet at ungdommene identifiserer følelser av ‘ektehet’, forståelse, aksept og respekt for det private i relasjonene – følelser som mangler i andre relasjoner med voksne omsorgspersoner, ifølge dem selv. Alle informantene understreker verdien av trygghet, men de opplever også et behov for å bryte vekk fra det trygge gjennom å gjøre utfordrende aktiviteter. Andre funn viser at dyadene gradvis utvikler en egen måte å snakke om og forstå relasjonen deres. Samtidig beskriver informantene deler av relasjonen på svært forskjellige måter. Dette er spesielt tydelig i diskusjoner rundt musikk og begrepene ‘terapi’ og ‘terapeut’. Basert på funn fra begge analysene foreslår jeg at ungdommene og musikkterapeutene opplever og snakker om deres relasjon som noe som skaper unike relasjonelle muligheter. I de første fasene av relasjonen er disse mulighetene begrenset, da dyadene starter den musikkterapeutiske prosessen med å fokusere på aktiviteter som er kjente for ungdommene. På dette stadiet står følelser som autentisitet, normalitet og trygghet i fokus. Derfra utvikler relasjonen seg på to måter. På ett nivå, så utvikler ungdommene og musikkterapeutene en implisitt forståelse av hverandre og relasjonen. På et annet nivå, så utvikler relasjonen seg gjennom samhandlinger preget av kreativitet og sårbarhet, som musikklytting, fremføring, samspill og samtale. Disse aktivitetene er øyeblikk hvor ungdommene og musikkterapeutene åpner seg for hverandre, for musikken, og i noen tilfeller, for et publikum. De to nivåene av relasjonell utvikling henger sammen: gjennom å oppnå en større forståelse av hverandre så kan dyadene utvikle seg selv og relasjonen videre – og nye muligheter for samhandling åpner seg. Gjennom å utfordre seg selv og hverandre i kreative aktiviteter oppnår ungdommene og musikkterapeutene en større forståelse av hverandre, hvilket leder til en økt følelse av trygghet i relasjonen. Sett i lys av diskusjoner i barnevernsfeltet så foreslår jeg at musikkterapeuter kan være en del av større støttenettverk for ungdommer i barnevernet, og at de kanskje kan tilby former for trygghet og støtte som ungdommene ikke opplever i andre settinger og relasjoner. Funnene viser også at musikkterapeuter i barnevernet kan nå ungdommer som er skeptiske til terapi og psykisk helsevern, ettersom de tilbyr et opplegg som blir opplevd som hjelpsomt, men ikke nødvendigvis som ‘terapi’. Videre trengs det mer forskning på ungdommers opplevelse av relasjoner i musikkterapi, da denne studien kun gir innsikt i noen få informanters opplevelser.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNorges musikkhøgskoleen_US
dc.relation.ispartofseriesNMH-publikasjoner;2022:1
dc.subjectchild welfare servicesen_US
dc.subjectadolescentsen_US
dc.subjectmusic therapistsen_US
dc.subjectrelationshipsen_US
dc.subjectout-of-home careen_US
dc.title“I don’t think of you as a therapist, you know”: exploring relationships between adolescents and music therapists in the child welfare servicesen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Musikkvitenskap: 110::Musikkterapi: 113en_US
dc.source.pagenumberxiii, 280 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel