Opptak som verkty i songundervisning

Abstract

Abstract Music technology is an important part of everyday life for most people, and offers a wide variety of possibilities for the teacher. Systematic use of recording equipment represents an interesting starting point for vocal teaching; through my master thesis I wish to gain knowledge about how recording equipment is used in the singing studio, and how teachers and students experience the usage. The study has been conducted through qualitative interviews and observation, with dialogic pedagogy and socio-cultural learning theories forming the theoretical foundation for the analysis. The study revealed that recording equipment is used when working with expression, time, pronunciation, and listening. Teaching methods included demonstration, editing, listening tasks, and detailed adjustments. The recording equipment had four functions in the vocal lessons; a tool for student listening and evaluating, communication, process oriented work, and product making. The participants in the study expressed that the lessons became more dialogic as a result of the technology use, that their singing skills improved, and that the equipment is a useful tool for singers. Both students and teachers experience that usage of the equipment gives rise to certain challenges and demands related to age and skill, willingness to change, the teacher role, and technical competence. - - - - Samandrag - - - - Masteroppgåva tek føre seg bruk av opptak som verkty i rytmisk songundervising. Utgangspunktet for undersøkinga er den aukande bruken av musikkteknologi i samfunnet generelt, og dei moglegheitene slik teknologi kan representere i instrumentalundervising. Oppgåva har som siktemål å seie noko om korleis lærarar og studentar nyttar opptak som verkty i songundervising, og korleis dei opplever bruken av verktyet. Problemstillinga vert utforska gjennom kvalitative intervju og observasjon, med teoretisk forankring i dialogpedagogikk og sosiokulturell læringsteori. Undersøkinga viste at opptak vert nytta til arbeid med uttrykk, time, uttale og lytting, gjennom arbeidsmåtar som demonstrasjon, editering, lyttelekser og detaljarbeid. Opptak viste seg å ha fire ulike funksjonar i dei studerte undervisingspraksisane; verkty for studentlytting og –vurdering, kommunikasjonsverkty, prosessverkty og produktverkty. Informantane gjev uttrykk for at undervisinga vert meir prega av dialog ved bruk av opptak, at bruken gjev stor fagleg utvikling og at det er eit nyttig verkty for songarar. Både studentar og lærarar opplevde likevel at dei måtte ta omsyn til ein del krav og utfordringar knytt til bruken, til dømes knytt til alder og nivå, vilje til utvikling, læraren si rolle, og teknisk kompetanse.