Innhold i orkester- og korpsdirigentutdanning. En deskriptiv, analytisk studie av studieplaner og hvordan dirigentutdannere beskriver og forstår sitt undervisningsmandat på bachelor- og masternivå i Europa

Abstract

Sammendrag - Dette masterprosjektet undersøker innhold i orkester- og korpsdirigentutdanning på bachelor-og masternivå i Europa. Formålet med studien er å beskrive innhold og forstå hvordan dirigentutdannere oppfatter sitt undervisningsmandat. Videre er det et ønske å få frem kunnskap som kan benyttes i videreutvikling av kurs og studier for dirigenter. Med en praksisorientert tilnærming har jeg undersøkt studieplaner ved 12 utdanningsinstitusjoner, og benyttet kvalitative, semistrukturerte forskningsintervju som metoder. Informantene i prosjektet er seks dirigentutdannere ansatt ved utdanningsinstitusjoner i orkester- og korpsdirigering i Europa. Studieplanene og intervjuene har jeg analysert og diskutert med utgangspunkt i læreplanteorier (Goodlad et al.,1979; Flinders et al., 1986) og fagdidaktisk teori (Nielsen, 1994). Innhold i dirigentutdanning varierer utfra studiested og hvordan dirigentutdannerne forstår sitt undervisningsmandat. Generelle studieplaner på bachelornivå inneholder utøvende emner, fordypningsemner, støtteemner og valgemner. Typisk sammensetning i de utøvende emnene er dirigeringsteknikk med repertoar og partiturstudier, instrument, kammermusikk og klaver/partiturspill. De spesielle studieplanene jeg fant i denne studien skiller seg ut ved at de ser ut til å være mer arbeidslivsrettet og inneholder pedagogikk som obligatorisk emne. Dirigentutdannerne i studien mener det er mange områder som er viktige i sin undervisning. Det er felles enighet om at dirigentteknikk, høyt kunstnerisk nivå som musiker og musikkfaglig kunnskap er grunnleggende. Undervisningen sentrerer seg i stor grad rundt repertoar. Det er variasjon i hvor stor grad og hvordan dirigentens ledelsesoppgaver, relasjonelle og kommunikative ferdigheter og prøveledelse er en del av undervisningsfaget. Flere dirigentutdannere opplever for lite podietid som en utfordring i sin undervisning. Relasjonell ledelse er et kunnskapsområde det ser ut til at det er generell enighet om er relevant i dirigentfaget. Denne avhandlingen avdekker at det er et behov for å klargjøre begreper og identifisere og samle metoder som kan anvendes på dirigentpodiet og i undervisning av dirigentstudenter. For at dirigentutdanning skal være relevant er det avgjørende å være i konstant dialog med praksisfeltet.

Abstract - This master`s thesis investigates the content of orchestral and band conducting education at bachelor's and master's level in Europe. The purpose of the study is to describe content and to understand how conducting educators perceive their teaching mandate in order to gain knowledge that can be used for the further development of courses and studies for conductors. To compile this, I examined curricula at 12 educational institutions with a practice-oriented approach and used qualitative research interviews with a semi-structured interview guide. The informants in this project are six conducting educators employed at universities in orchestra and band conducting in Europe. I analyzed and discussed the curricula and interviews based on curriculum theories (Goodlad et al., 1979; Flinders et al., 1986) and subject didactic theory (Nielsen, 1994). The content of conducting education varies depending on the university and how the conducting educators understand their teaching mandate. General curricula at bachelor's level contain performance subjects, specialized subjects, supporting subjects and elective subjects. A typical composition of the performance subjects includes conducting technique with repertoire and score studies, instrument, chamber music and piano/score playing. The unusual curricula I found in this study stand out in that they appear to be more work-oriented and contain pedagogy as a compulsory subject. The conducting educators in the study believe that there are many areas that are important in their teaching. There is a general agreement that conducting technique, as well as a high artistic level of musicianship and theoretical music knowledge are fundamental. The teaching largely revolves around repertoire. There is variation in how and what the conductor´s managerial tasks, relational and communicative skills and rehearsal management are part of the teaching of their subject. Several of the conducting educators experience insufficient podium time as a challenge in their teaching. Relational leadership is an area of knowledge in which there seems to be general agreement about its relevance to the conducting profession. This thesis shows that there is a need to clarify concepts and to identify and gather methods that can be used on the conductor’s podium and in the teaching of conducting students. For conducting education to be relevant, it is crucial to be in constant dialogue with the field of practice.