"Musikklek" - en kvalitativ intervjuundersøkelse av musikkpedagogers valg av innhold i faget musikklek for barn 4-6 år i kulturkskolen

Abstract

Sammendrag - Denne masteravhandlingen undersøker hvordan musikkpedagoger i faget musikklek velger innhold til undervisningen, gjennom problemstillingen Hvordan begrunner musikkpedagoger valg av innhold i faget musikklek for barn 4 - 6 år i kulturskolen? Jeg har gjennomført elleve semistrukturerte kvalitative intervjuer som primærmetode, og syv observasjoner som supplerende metode. Teorigrunnlaget i denne avhandlingen baserer seg blant annet på Klafkis (1983) dannelsesteorier, sett i sammenheng med Nielsens (1998) syn på danning gjennom musikkpedagogisk virksomhet. Jeg tar også for meg Dales (1989) kompetansenivåer og Krejslers (2007) begrep kompetansenomade. I teorikapittelets andre del ser jeg på ulike lekperspektiver og tilnærminger som Lillemyr (2020) kategoriserer, der "The Role of Play in Development" til Vygotsky (1978) og "Guided Play" til Weisberg et al. (2013) blir belyst. Til slutt tar jeg for meg musikkpedagogiske læringsaspekter til Young (2024). Datamaterialet er analyser gjennom NVivo ved bruk av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), og funnene fra analysen drøftes i avhandlingens kapittel 5. Viktige funn i studien er at musikkpedagogene bruker mye tid på repertoarvalg, og legger noen rammer for seg selv knyttet til undervisningsplanen. Samtidig er undervisningsplanen plastisk, og avhenger av elevenes innspill og ønsker. Musikkpedagogene blir med på barnas lek, og innholdet til musikklekundervisningen springer ut fra et såkalt improvisatorisk perspektiv. Nøkkelord: musikklek, musikkpedagog, småbarnspedagogikk, dannelsesteori, lekteori, kompetanse

Summary - This master thesis explores how music educators in music-play choose content for their teaching, through the research question: "How do music educators justify their choice of content in music-play for children aged 4-6 years in cultural school?" The study conducted eleven semi-structured qualitative interviews as the primary method, supplemented by seven observations. The theoretical framework in this thesis draws upon Klafki's (1983) theories of education, in context with Nielsen's (1998) perspective on formation through music pedagogy. Additionally, Dale's (1989) levels of competence and Krejsler's (2007) concept of "competence nomads" have been considered. In the second part of the theoretical chapter, various perspectives, and approaches to play, categorized by Lillemyr (2020), which discusses "The Role of Play in Development" by Vygotsky (1978) and "Guided Play" by Weisberg et al. (2013). Finally, I will explore Young's (2024) music pedagogical learning aspects. The data is analyzed using NVivo through thematic analysis (Braun & Clarke, 2006), and findings from the analysis are discussed in chapter 5 of the thesis. Key findings include that music educators spend considerable time selecting repertoire and establishing a framework related to the teaching plan. However, the teaching plan is flexible and depends on each student's input and desires. Music educators engage in the student's play, and the content of music-play teaching emerges from an improvisational perspective. Keywords: music play, music teacher, early childhood education, educational theory, play theory, competence