Mellomrom og meningsskaping. Legitimering og institusjonalisering av musikkterapi i norske organisasjonskontekster

Abstract

Sammendrag - Musikkterapi i Norge har som fag og praksis gradvis vokst fram siden midten av 1950- og -60-tallet. De siste 15-20 årene kan vi se at utbredelsen har økt, og vi kan snakke om at en profesjon begynner å etablere seg. I denne prosessen blir musikkterapi introdusert for og praktisert innenfor ulike institusjonelle rammer og organisasjoner. Forståelse av prosessene hvorigjennom musikkterapi som profesjon får feste i ulike institusjonelle organisasjonskontekster, kan derfor være nødvendig for å styrke framtidig utvikling og utbredelse av musikkterapi. Med dette utgangspunktet er målet med avhandlingen å utforske hvordan musikkterapi som profesjon får feste, det vil si institusjonaliseres i ulike organisasjonskontekster. Spørsmålet om hvordan musikkterapi får feste og blir en etablert og naturlig del av tenkningen og praksisen innenfor et felt og en arbeidsplass, berører en kompleksitet av forbindelser og samspill mellom flere nivåer. For å søke å ivareta denne kompleksiteten er studien som avhandlingen bygger på designet som en utforskende kvalitativ og komparativ instrumentell casestudie. Institusjonell organisasjonsteori, nærmere bestemt perspektivet om institusjonelle logikker er valgt som teoretisk rammeverk. Avhandlingen besvarer fire forskningsspørsmål: 1) hvordan musikkterapeuter samhandler med det institusjonelle innholdet og logikkene de er innvevet i, 2) hvordan de innenfor disse rammene legitimerer musikkterapi, 3) hvordan musikkterapeutenes profesjonslogikk gir gjenklang i de institusjonelle logikkene som dominerer i organisasjonene og 4) hvordan institusjonelle muligheter har preget utviklingen av musikkterapi som profesjon i Norge. Avhandlingen løfter fram musikkterapeuters arbeid med legitimering av profesjonen og disiplinen som en sentral oppgave for både profesjonen som gruppe, den enkelte musikkterapeut som representant for profesjonsgruppen, og for den enkelte musikkterapeut i utøvelse av profesjonen i praksis. Med sine tre artikler og kappe, er avhandlingen et bidrag til profesjonsforskning om musikkterapi. Som en helhet bidrar avhandlingen til å utvide forståelsen av musikkterapi som profesjon og profesjonsutøvelse. Den belyser også hvordan musikkterapi i dag utvikler seg innenfor større organisasjonskontekster, både nasjonalt og internasjonalt.

Summary (English) - Music therapy in Norway has gradually emerged as a discipline and practice since the mid-1950s and 60s. Over the last 15-20 years, we can see that its prevalence has increased, and we can now talk about a profession beginning to take hold. In this process, music therapy is introduced to, and practiced within, various institutional frameworks and organizations. Understanding the processes through which music therapy as a profession takes root in different institutional organizational contexts may therefore be necessary to strengthen future development and spread of music therapy. With this starting point, the thesis will explore how music therapy as a profession is established, i.e. institutionalized within different organizational contexts. The question of how music therapy takes hold and becomes an established and natural part of the mindset and practice within a field and a workplace, involves complex connections and interactions on various levels. In order to address this complexity, the study on which the thesis is based is designed as an exploratory, qualitative and comparative instrumental case study. Institutional organization theory, more specifically the Institutional Logics Perspective, is chosen as the theoretical framework. The dissertation explores four themes: 1) how music therapists interact with the institutional content and logics in which they are embedded, 2) how they legitimize music therapy within these frameworks, 3) how the professional logic of music therapists resonates with the dominating institutional logics in the organizations, and 4) how institutional opportunities have shaped the development of music therapy as a profession in Norway. The results highlight that legitimizing the profession and the discipline is a central task for music therapists and the music therapy profession. This legitimizing involves music therapy professionals, both as a group and as individuals. In this the individual music therapist is seen as a representative of the professional group as well as the practice of the profession. The dissertation, with its three articles and an extended summary, is a contribution to profession research on music therapy. As a whole, it contributes to expanding the understanding of music therapy as a profession and professional practice. It also throws light on the progress of today’s music therapy profession within larger organizational contexts, both nationally and internationally.