Den gregorianske sangens åndelige utstråling og tiltrekningskraft. En undersøkelse av opplevelser hos utøvere av gregoriansk sang

Abstract

Utgangspunktet for dette masterprosjektet er arbeidet mitt som kantor på Rennesøy og Mosterøy, med to middelalderkirker, Utstein kloster og Sørbø kyrkje og nærheten til middelalderkirkene på Talgje og Hesby. En del av arbeidet har vært vesper med gregoriansk sang på norsk. Flere ganger har jeg hatt med grupper i middelalderkirkene og fortalt om historien og sunget gregorianikk. De positive reaksjonene på den gregorianske sangen har overrasket meg. Den ser ut til å være noe som vekker nysgjerrighet, noe litt eksotisk, noe historisk, men også noe mer, noe dypere, at sangen har en slags tiltrekningskraft på folk. Det har gitt meg lyst til å gå nærmere inn i den gregorianske sangen, og undersøke hva som vekker interesse hos de som deltar i den eller lytter til den. I dette masterprosjektet vil jeg undersøke hva utøvere av gregoriansk sang opplever når de synger, hva som ligger i denne opplevelsen, og hva som påvirker opplevelsen av både ytre og indre faktorer. Jeg håper å finne ut noe om hva som vekker interesse for den gregorianske sangen, hva den betyr for de som synger, og hvorfor de velger å holde på med det. Jeg vil også undersøke hva litteraturen sier om fysiske og åndelige opplevelser i musikk, og om den sier noe spesielt om den gregorianske sangen på det punktet. Mye av litteraturen er på engelsk, og jeg velger i stor grad å la sitater stå på engelsk. Forskningsspørsmålene mine er: 1: Hva opplever de som synger gregoriansk sang? 2: Hva rommer denne opplevelsen? Den gregorianske sangens særpreg og interessen for denne. Gregoriansk sang er den katolske kirkes tradisjonelle liturgiske musikk, med opphav i Roma og i Frankrike på 600-800-tallet, og med røtter lenger tilbake. Det er unison sang som i utgangspunktet utføres a cappella (Ekenberg, 1998). Gregoriansk sang brukes i tidebønner6 og messer, og synges på latin. Først etter det andre vatikankonsil på 1960-tallet har den katolske kirke åpnet for å synge på andre språk. Tekstene er i stor grad prosatekster hentet fra Bibelen, blant annet fra Salmenes bok, ikke metriske tekster slik vi er vant til i de fleste sanger i vår tid. Mye av den gregorianske sangens særpreg ligger nettopp i det ikke-metriske. (Ekenberg, 1998)