De gjemte virkelighetene – de glemte forestillingene: Nedlagte industribyggs minnespor og rom som kunstneriske rammer for min musikk

Abstract

I denne oppgaven ser jeg på hvordan min fantasi og forestillingsevne i møte med gamle industribygg og deres historie kan fungere som startpunkter og rammer for mine komposisjoner. Det har ikke vært selve historien – de historiske hendelsene – som interesserer meg, men heller de ukjente, skjulte historiene som bor i nedlagte industrilokaler. Oppgaven er strukturert rundt tre av verkene jeg har skrevet i løpet av min tid som student på masterstudiet i komposisjon: lydinstallasjonen 2C2H6O (2023), det grafiske verket 2C2H6O – gjenforestilt (2024) og lydvandringen å veve, å vandre (2024). Musikken har som mål å åpne opp for lytting og betraktning og på den måten skape et ikke-fysisk rom i det fysiske rommet. Publikums interaksjon med rommet eller stedet er med på å forme verket. Gjennom å interagere med det fysiske i form av å bevege seg rundt, og det ikke-fysiske ved å undre seg, betrakte og fantasere sammen med musikken, skaper hver publikummer sin form og sin versjon av verket. Disse versjonene er grunnlag for publikums gjenforestillinger. Oppgaven peker også på referanseverk som Christina Kubisch’ Remote Relations (2015) og Electrical Walks (2003–t.d.d), John Cages Fontana Mix (1958) og Cornelius Cardews Treatise (1967).