| dc.description.abstract | Dette er en studie av musikkaktivitet og sosial organisasjon i ungdomsskolen. Gjennom antropologiske analyser av etnografisk empirisk materiale, tolkes elevenes deltakelse i lys av et hverdagslivsperspektiv. Studien fokuserer på hvordan regelmessigheter og mønstre i musikkaktivitet og sosial samhandling blir til, hvor det er elevinteraksjoner som utgjør studiens primære gjenstandsfelt. Studiens siktemål er dermed ikke å vurdere hva som er god eller dårlig musikkundervisning i normativ forstand, men gjennom analyser av elevdeltakelse, forstå hva musikkaktivitet kan handle om for de unge.
Studiens empiri bygger på et seks måneders feltarbeid i ungdomsskolen. Gjennom dette halve året fulgte jeg en 9. klasse (20 elever, 14-15 år gamle) i deres musikkundervisningsrelaterte aktiviteter i skolen (obligatorisk musikkundervisning og elevenes øvetid). I tillegg var jeg til stede i friminutter, en hel skoleuke i alle fag og ved Ungdommens Kulturmønstring i kommunen. Jeg gjennomførte også intervjuer med et utvalg av elevene, samt deres musikklærer.
I feltarbeidet fikk jeg ta del i en praksis hvor elevene i stor grad arbeidet selvstendig med utøvende oppgaver. Elevene mottok en oppgave på starten av skoleåret, hvor de selv ble gitt mulighet til å velge samarbeidspartnere, musikalsk materiale og hvordan de for øvrig skulle løse oppgaven. Resultatet skulle deretter fremføres for resten av klassen etter et halvt år. Elevene arbeidet i små grupper, hvor musikklæreren gikk rundt og veiledet underveis. Dette empiriske materialet har dermed gitt gode muligheter til å studere de strategier som elevene selv tok i bruk, samt sosiale dynamikker som utspant seg i de ulike elevgruppene.
Analyser
Det er de sosiale prosessene innad i gruppene som utgjør analysenes omdreiningspunkt, og det er disse prosessene som musikkaktivitetenes betydninger defineres gjennom. Hovedgrepet i analysene er knyttet til benevnelsen sosial organisasjon, hvor den teoretiske forståelsen primært er hentet fra antropologen Fredrik Barth og sosiologen Irving Goffman. Barths arbeider står i en særstilling, hvor også hans teorier om kulturell kompleksitet og sosial handling er benyttet som analytisk grunnlag for å forstå relasjoner mellom ungdom og musikk. Videre brukes temaer og analytiske poenger fra både musikkpedagogisk forskning og barne- og ungdomsforskning, for eksempel fra forskere som Kirsten Drotner, Beverley Skeggs og Lucy Green.
Analysene har illustrert hvordan musikalske kunnskapstradisjoner kan utgjøre sosiale drivkrefter innad i blant elevene, hvordan mønstre av både aksept og annerledeshet ble konstruert i relasjon til oppfattelser av et musikalsk hierarki, at ungdom ikke er passive og ukritiske mediekonsumenter og ikke minst hvordan tid som sosial og kulturell kategori var en dominerende kraft for den sosiale organisasjonens tilblivelse. Men mest av alt har det empiriske materialet avtegnet et bilde av musikkaktivitet som kjønnet utfoldelse, hvor det var store kontraster mellom jenters og gutters aktiviteter. Dette er et sentralt poeng, og dette fremtredende empiriske forholdet har gjort at kjønn og relasjon mellom kategoriene kjønn og generasjon er viktige i studien. Jeg argumenterer derfor for at musikkaktivitet er en måte å utforske kjønnsroller på, og at musikkaktivitet og sosial samhandling i ungdomsskolen primært handler om å prøve ut og forhandle frem ”riktige og gale” måter for å ”gjøre ungdom”. Ungdoms aktørskap diskuteres også, hvor ungdom betraktes som aktører hvis handlinger både produserer og reproduserer kulturelle former. | no_NO |
