| dc.description.abstract | Denne studien ble til på bakgrunn av at jeg ble oppmerksom på et fenomen som i særlig grad berørte meg i musikkterapeutisk praksis. Jeg valgte å kalle fenomenet ”nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon, og denne studien er en teoretisk utforskende studie knyttet til dette fenomenet. Problemstillingen jeg har undersøkt er som følger: Hvordan kan jeg med utgangspunkt i et utvalg teorier forstå det jeg oppfatter som ”nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon?
- Hvilken betydning kan det ha at en musikkterapeut er åpen for denne ”nerven”?
Jeg har i studien valgt ut og gjort rede for teori fra musikkterapi, utviklingspsykologi og psykoterapi som omhandler tema som relasjon, selvutvikling, intersubjektivitet, og det ’noe mer’ som anses som nødvendig for å oppnå endring i terapi. Jeg har også skrevet om tidsaspektet i improvisasjon, og begrep som øyeblikk, møte, høydepunktsopplevelse, eksistensiell anerkjennelse, samt vitalitetsformer og affektinntoning. Jeg har også foretatt en leting etter beskrivelser av musikkterapeutisk improvisasjon, og benyttet to av disse i drøftingsdelen. I drøftingsdelen har jeg drøftet forståelsen av ”nerven”, relasjon og musikkens plass i denne, affektinntoning og eksistensiell anerkjennelse, samt betydningen av at en musikkterapeut er åpen for ”nerven”. Jeg har kommet fram til at ”nerven” i musikkterapeutisk improvisasjon kan forstås som et opplevd meningsfellesskap mellom deltagerne, og jeg har foreslått en del faglige begrep som kan knyttes til denne forståelsen. Et av disse begrepene er intersubjektivt møte. Det understrekes at det opplevde meningsfellesskapet er ikke avhengig av et menneskes alder og funksjonsnivå, men at en subjekt-subjekt holdning fra terapeutens side er viktig for at et slikt meningsfellesskap skal finne sted i musikkterapeutisk improvisasjon. Det opplevde meningsfellesskapet er preverbalt og handler om hvordan man er sammen med hverandre. Til slutt har jeg knyttet denne forståelsen av ”nerven” til begrepet anerkjennelse både på filosofisk, teoretisk og praktisk nivå. På filosofisk nivå vil det si at terapeutens holdning er viktig, da et subjekt-subjekt forhold mellom klient og terapeut anses som en forutsetning for at ”nerven” skal fremtre. På teorinivå vil det si at intersubjektivitetsperspektivet fremheves, og på praksisnivå vil det si at væremåter som ”lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse” fremheves. Det understrekes at disse værmåtene fremtrer nonverbalt i musikkterapeutisk improvisasjon, for eksempel gjennom affektinnoning og eksistensiell anerkjennelse. | en_US |
