Musikkterapi versus musikkpedagogikk i et musikkteknologisk undervisningsprosjekt

Abstract

Fordi jeg selv er utdannet både som musikkpedagog og musikkterapeut, har det alltid vært relevant for meg å se nærmere på forholdet mellom musikkterapi og musikkpedagogikk. Ikke bare har musikkterapi de siste årene utviklet sitt fagfelt, men også musikkpedagogene driver utvikling gjennom blant annet praktisk arbeid. Ettersom jeg selv har jobbet de siste åtte årene som pedagog, musikkterapeut og leder finner jeg musikkpedagogens tilnærminger til tilpasset musikkopplæring interessant. Jeg har ved flere anledninger drøftet ulike undervisningsopplegg med musikkpedagoger og også gitt musikkpedagoger i oppgave å videreføre arbeid som jeg som musikkterapeut har satt i gang. Tilpasset musikkopplæring er en fin samlebetegnelse hvor det arbeides med musikk på ulike nivå, og her kan både terapeuten og pedagogen møtes for å gi tilbud til mennesker med ulike behov. I disse tilbudene vokser det stadig frem ny kunnskap hvor man kan se kunnskapen ut fra det pedagogiske perspektiv eller det musikkterapeutiske perspektiv. Det jeg er opptatt av, er grensegangen og forholdet mellom det musikkpedagogiske og det musikkterapeutiske arbeidet. Her finnes mange ulike fokusområder. Jeg ønsker her å trekke frem musikkpedagogens tanker i et spesialpedagogisk arbeidsfelt og hvordan den musikkpedagogiske rollen uttrykkes i et slikt prosjekt. Ved å studere musikkpedagogens refleksjoner om eget arbeid i dette prosjektet, ønsker jeg å undersøke om det finnes karakteristiske trekk ved pedagogens arbeidsmåter som igjen kan gi økt kunnskap om forholdet mellom musikkpedagogikk og musikkterapi.