Mot en egalitær musikkform - frigjøringsprosesser i improvisasjonsmusikken

Abstract

Jeg har med analysen i forrige del og teoretiseringen av frigjøringsprosessene som ligger til grunn for den, vist hvordan frigjøringsprosessene bidrar til å strukturere musikken i praksis. Analysen har også vist oss hvordan musikerne fra dette frigjorte utgangspunktet, forhandler seg fram til et musikalsk verk. Jeg har sammenlignet MURAL med beslektede grupper for å få fram at man med improvisasjonens egalitære utgangspunkt, kan komme fram til svært spesifikke musikkformer. Å definere det estetiske materialet som brukes, og så forstå hvordan dette forhandles om når musikken materialiseres, har utgjort kjernen av min undersøkelse av improvisasjonsmusikken. Oppgaven kan tilslutt ses på som en respons på det sedvanlige spørsmålet friimprovisasjonsutøvere ofte får: hva er den «frie musikken» faktisk fri fra? Her blir improvisasjonsmusikken ofte sammenlignet med komponerte musikkformer, hvor musikerne frigjort fra et låsende partitur kan spille hva de vil. Jeg har framfor å undersøke denne frihetstilstanden, sett på friheten i forhold til frigjøringsprosesser i musikkens strukturering. Å knytte frihet til struktur kan i utgangspunktet høres motsetningsfylt ut. Det er i alle fall en annen definisjon av frihet enn den vi ser i den non-idiomatiske improvisasjonsmusikken: friheten til å selv bestemme hva musikken skal være, og hvilken plass en selv har i musikkens helhet, uavhengig av hvilket instrument man spiller.