Strategies in jazz guitar improvisation

Abstract

What strategies are used in professional jazz guitar improvisation? This project finds that three main strategies are used by professional jazz guitarists; a basic coding strategy named chunking, an extended coding strategy based on context seen as schemas and an altered coding strategy based on skilled interaction in context, defined as templates. Chunking entails grouping small information units into chunks; these can then be combined into larger, hierarchically constructed systems and function as a mental “store” from which the performer retrieves material during improvisation. Chunk networks are triggered in the form of a schema, which is an abstract general mental representation of contextual knowledge. Templates are large flexible schemas frequently used by experts. The practice-led research strategy has allowed questions, problems and challenges to be initiated and worked on in fieldwork. The aim has been to investigate how jazz guitarists recall, integrate, organize and develop their knowledge in improvisation. The inquiry includes participant observation, playing with and interviewing five professional jazz guitarists in New York City. By examining the fieldwork a modal matrix for analyzing structure, time and form in jazz guitar improvisation has been developed. The fieldwork studies have been supplemented by theoretical and contextual studies. The intention has been to bridge the gap between the roles as researcher and performer, and in this process illuminate knowledge that might have an impact on different parameters in improvised music in general. This research project finds that professional jazz guitarists’ strategies are crucially dependent on context, style and type of interplay. Improvising is based on listening to what is happening in interplay and having flexible actions available to match the given input. Interplay defines the ways implicit (sub-conscious) and explicit (conscious) knowledge is used; the more familiar the context, the more use of implicit knowledge and intuition. The findings collapse the dichotomy constructed by the theories of topdown versus bottom-up expert skill, emphasizing that both approaches are needed dependent on time and place.

Kva slags strategiar er nytta i jazzgitarimprovisasjon? Funna i dette prosjektet viser at jazzgitaristar nyttar tre hovudstrategiar: Ei grunnleggjande koding kalla chunking eller gruppering, ei utvida koding basert på kontekst, kalla skjema, og ei intuitiv form for koding basert på høgt utvikla ferdigheiter i kontekst, definert som malar (templates). Chunking er gruppering av små informasjonseiningar til større hierarkiske einingar, chunks, som fungerer som eit mentalt lager som utøvaren hentar materiale frå gjennom improvisasjon. Nettverk av chunks vert utløyste i form av eit skjema, som er ein abstrakt generell representasjon av denne kunnskapen. Lang tids erfaring fører til gjenkjenning av mønster som skaper malar – samlingar av detaljar ved ein situasjonen eller eit problem. Når utøvarar samlar detaljar i templatar, trengst mindre analyse, og improvisasjonen kan byggja på meir intuitiv kunnskap. Ein praksisleia forskingsstrategi har vorte nytta, der spørsmål, problem og utfordringar har vorte starta og arbeidd med i feltarbeid. Målet har vore å finna ut korleis jazzgitaristar kjenner igjen, integrerer, organiserer og utviklar kunnskap i improvisasjon. Arbeidet er gjort gjennom deltakande observasjon, samspel og intervju med fem profesjonelle jazzgitaristar i New York. Feltarbeidet er fylgt opp av teoretiske og kontekstuelle studiar. Ei modal matrise for å analysera struktur, tid og form i jazzgitarimprovisasjon er utvikla. Føremålet har vore å kombinera rolla som forskar og utøvar, og i denne prosessen avdekka kunnskap som kan ha innverknad på ulike parameter i improvisert musikk generelt. Dette forskingsprosjektet viser at profesjonelle jazzgitaristar sine strategiar er grunnleggjande avhengig av kontekst, stil og type samspel. Improvisasjon er basert på å lytte til kva som skjer i samspel og at ein har fleksible handlingar tilgjengelege som samsvarar med det som skjer i augneblinken. Ekspertise definerer korleis implisitt (ubevisst) og eksplisitt (bevisst) kunnskap er nytta; dess meir kjend situasjonen er, dess meir nyttar ein implisitt (intuitiv) kunnskap. Funna slår saman motsetnadene skapt mellom skjemabaserte teoriar som gjer bruk av langtidsminne (top-down) og sanseorienterte teoriar (bottom-up) som nyttar sensorisk register og korttidsminne for å forklare ekspertise. I denne avhandlinga vert det slått fast at båe vert nytta avhengig av tid og stad.