Det etniske steget. En drøfting av kulturelt mangfold i pedagogiske tekster for musikk for norsk ungdomsskole

Abstract

English summary. - This dissertation “The Ethnic Move – A discussion on cultural diversity in pedagogical texts for Norwegian secondary schools” deals with issues concerning cultural diversity within Norwegian society and in schools in general, as well as in pedagogical texts more particularly. Through analysis from a multicultural perspective on textbooks on music for Norwegian secondary schools, a starting point is set for a broader critical discussion on representation of cultural diversity. This dissertation discusses the increased proportion of diversity represented in textbooks for music. This is coined in a key metaphor named “the ethnic move”. In the national curricula, as well as in the textbooks in question, there are anticipations of the positive consequences of the increased multicultural representation (the Ethnic move). Such as “intercultural understanding across time, place and culture”, and “tolerance and respect for other cultures” to name a few. This dissertation considers how these expectations are operationalized in the educational texts, and puts this in dialogue with other research, multicultural theory and philosophy. This is done through reflexive analyses and by philosophically questioning the possibilities of a fair representation of the ‘cultural other’. This is investigated by performing three different “analytical incisions” in the textbook material. Through these, different aspects of cultural diversity are considered. The first incision is done to search and to critically examine the representation of minority culture in the textbooks. How is “the other” represented and constructed? The second incision is done to focus on how majority culture is represented and taken for granted as a norm. Processes of “exnomination” are identified and commented upon. The third analytical incision looks at how the learning processes are designed in the textbooks. I.e. how do the textbooks facilitate learning? The relationship between the teaching methods and the teaching content is also examined. To address whether culture relevant teaching methods are used? Through five peer-reviewed and published articles, encased by a text explaining the theoretical and methodological background and discussing the articles, the different perspectives are examined. Critical self reflexion is exercised all through this dissertation, and the foundation for multicultural criticism is questioned, through several deconstructions of commonly used perspectives.

Sammendrag. - Denne avhandlingen fokuserer på problematikk omkring kulturelt mangfold i samfunn og skole generelt og representert i pedagogiske tekster mer spesielt, gjennom analyser av lærebøker i musikk for norsk ungdomsskole fra et flerkulturelt perspektiv. Den er en artikkelbasert avhandling som er organisert rundt fem fagfellevurderte artikler, med en kappe som forklarer det teoretiske bakteppet, avhandlingens analysestrategi og drøfter og konkluderer på tvers av artiklene. Kulturelt mangfold i læremidler for musikkfaget i Norge er fortsatt et relativt underforsket felt og forskningsdesignen er derfor eksplorerende og søker å drøfte vidt rundt forståelse av representasjon av kulturelt mangfold. Tittelen, «Det etniske steget», er en metafor for den økte representasjonen av kulturelt mangfold som finnes generelt i samfunnet i dag, i denne avhandlingen spesielt i lærebøker for musikk for norsk ungdomsskole. Denne tiden i de vestlige samfunn – der kulturelt mangfold er langt mer synlig enn tidligere – er av Stuart Hall betegnet som «the multicultural moment» (Hall, 2000:223). Avhandlingen drøfter den økte andelen flerkulturell representasjon i lærebøker for musikk, som i avhandlingens egen nøkkelmetafor kalles for det etniske steget. Både i læreverkene og i relevante fag- og strategiplaner nevnes mulige positive effekter av en økt flerkulturelt representasjon generelt, som for eksempel «mellommenneskelig forståelse på tvers av tid, sted og kultur», og «positiv identitetsdanning gjennom å fremme tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt for andres kultur» (Kunnskapsdepartementet, 2006). Avhandlingen ser hvordan disse forventningene er operasjonalisert i de pedagogiske tekstene, og setter dette i dialog med annen forskning og flerkulturell teori/filosofi gjennom eksplorerende fortolkende og refleksive analyser og ved å stille spørsmål omkring de musikkfilosofiske grunntankene. Dette undersøkes gjennom tre analytiske snitt: (1) I det første snittet ses det spesielt på læreverkenes representasjon av minoritetskultur, eller «de andre», slik dette finnes i tekst, bilder og musikkeksempler. (2) I det andre fokuseres det på læreverkenes representasjon av majoritetskulturen. Her står avsløring av universaliseringsprosesser og eksnominasjon sentralt. (3) Det tredje analytiske snittet ser på lærebøkenes læringsdesign, altså hvordan læreverkene fasiliterer læring. Her gjøres et analytisk skille mellom læreverkenes innhold og de læremåter som fasiliteres, og det undersøkes hvorvidt flerkulturelt innhold formidles gjennom kulturrelevante læremåter. Avhandlingen er bygget opp av fem publiserte fagfellevurderte artikler og en kappe der det teoretiske bakteppet er brettet ut, de metodiske valgene begrunnet, artiklene kort oppsummert, konklusjonene drøftet og forutsetninger for det flerkulturelle perspektivet problematisert. Det første analytiske snittet, er særlig relevant i artiklene 1 og 4, som likner hverandre idet de har det samme analytiske fokus. Her drøftes særlig representasjon av minoritetsmusikk og -kultur, og annerledeshet og andregjøring er sentrale drøftingspunkt. Billedlig så vel som tekstlig og auditivt finnes mange eksempler på hvordan annerledeshet gjøres til det viktigste i representasjon av minoritetsmusikk og -kultur, og at annerledeshet derved konstitueres som den viktigste egenskapen hos de andre. Dette blir illustrert gjennom en metafor om stedet Etnia, som er etablert i artikkel 1, og føres videre i artikkel 4 (Rønningen, 2010, 2014b). Gjennom det andre analytiske snittet fokuseres det på musikkbegrepet slik det er operasjonalisert i læreverkene. Her finnes det at den vestlige musikkforståelsen er eksnominert som vestlig-kulturelt, men at den er underforstått og normgivende. Vestlige kulturspesifiteter er universalisert. Dette er særlig drøftet i artikkel 2 (Rønningen, 2011). Gjennom det tredje analytiske snittet vises at potensialet i å bruke læremåter fra andre kulturfelleskap ikke er fullt utnyttet, siden læremåtene som fasiliteres gjennom læreverkenes læringsdesign er generelt vestlig-kulturelle. Dette kommer frem i artikkel 3 (Rønningen, 2013). Disse tre analytiske snittene, sammen med fire forskjellige nivåer eller elementer fra forskjellige vitenskapsfilosofiske retninger, slik de holdes frem av Alvesson og Sköldberg (2008), fremstiller forskningsobjektet (som er læreverkene) i forskjellig lys. Poengrikhet er for denne avhandlingen således viktigere enn uttømmende analyser fra ett fast perspektiv. Avhandlingen sporer også an til en destabilisering av de kritiske perspektiver den selv benytter, gjennom en metarefleksjon. Den siste artikkelen, artikkel 5, problematiserer sentrale kategorier innen musikkpedagogisk profesjonsforståelse og destabiliserer kategoriene kunster og lærer (Rønningen, 2014a). Disse er helt sentrale der musikkfaget drøftes, og kan sies å representere to naturliggjorte forståelser innenfor vestlig musikkpedagogisk tenkning. Artikkelen benytter eksempler fra en madagassisk musikkultur som brekkstang for denne destabiliseringen, men relaterer også til den musikkforståelsen som finnes i læreverkene. Denne refleksive kritikken setter spørsmåltegn ved hele grunnlaget for prosjektet, og således gyldigheten av de funn og innsikter som presenteres. Dette hindrer imidlertid ikke at det i avhandlingen fremholdes praktiske implikasjoner av de funn og den drøfting som er gjort. Avhandlingen er posisjonert tverrfaglig, og både musikkpedagogiske, musikkfilosofiske og etnomusikologiske forskningstradisjoner er representert, og forskningsarbeidet har foregått i dialog med litteratur og forskning fra disse kunnskapsfeltene. Kunnskapsbidraget tilbake til disse feltene er i første rekke 1) konkrete funn som belyser og kan gi forståelse for utfordringer knyttet til flerkulturell representasjon i pedagogisk litteratur for musikkfaget i norsk ungdomsskole. Videre er 2) et mer eksplorerende arbeid omkring metodologiske og musikkfilosofiske felt med på å løfte frem generell problematikk, og videre bidra til å utfordre vante tankemønstre omkring kulturelt mangfold.