Vurdering i kulturskolens instrumentalundervisning

Abstract

Abstract Culture schools in Norway have traditionally provided a musical education free from externally determined curriculum and grade-based assessment, something which sets it apart from other public educational institutions. This thesis investigates the experiences with and use of assessment in the culture schools instrumental instruction. With a qualitative research design using observation and interviews, the study explores the assessment perspective through socio-cultural theory. Teachers descriptions indicated an experience of assessment as student-centered and comprised of an interplay of individual and social effects connected to, amongst other things, student potential, relationships and repertoire. The more or less conscious use of cultural assessment tools, combined with internal and external criteria, also raised the question of how individualised assessment in instrumental instruction really is. Teachers demonstrated verbal and non-verbal assessment forms which both overlapped and supported each other and could be positive, negative, inquiring and written. Practices showed that some assessment forms were used more often than others, which could limit which areas and skills were prioritised in lessons. Depending on the situation and assessment area, these forms could provide more or less visible, direct and expressed criteria for the student. These criteria were in turn more less determined by the teacher and gave the student varying freedom to operate.

Sammendrag. - Denne oppgaven undersøker instrumentallæreres erfaringer og bruk av vurdering i kulturskolens instrumentalundervisning. Med et kvalitativt forskningsdesign undersøkes vurderinger som skjer underveis i spilletimen gjennom observasjon og intervju av seks instrumentallærere fordelt på tre kulturskoler i Norge. Vurderingsperspektivet belyses gjennom sosiokulturell teori og temaer som berører fenomenet. Resultatene fremhevet lærernes erfaringer med vurdering som elevsentrerte og bestående av et samspill mellom individuelle og sosiale påvirkninger knyttet til blant annet ulike elevforutsetninger, relasjoner og repertoar. Samtidig reiste lærernes mer eller mindre bevisste bruk av kulturelle vurderingsverktøy, gjennom egne indre og andres ytre kriterier, spørsmålet om hvor tilpasset og individbasert vurderingene i instrumentalundervisningen faktisk er. Lærerne brukte verbale og non-verbale vurderingsformer som både overlappet og understøttet hverandre i en lang kjede av tilbakemeldinger, som videre kunne være både positive, negative, søkende og skriftlige. Praksisen viste at noen vurderingsformer ble brukt oftere enn andre, noe som la føringer for hvilke musikalske områder og ferdigheter som ble vektlagt i timene. Avhengig av situasjon og vurderingsområde, kunne disse formene gi ulike grader av synlige, direkte og uttalte kriterier til eleven. Disse vurderingskriteriene var mer eller mindre lærerstyrte og gav eleven ulike handlingsrom med varierende grad av handlingsfrihet.