Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMickelsson, Sigurd
dc.date.accessioned2016-02-15T13:59:08Z
dc.date.available2016-02-15T13:59:08Z
dc.date.issued2016-02-15
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2379114
dc.descriptionNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteorinb_NO
dc.description.abstractOppgaven er delt i fem kapitler og starter med innledning i kapittel 1. I kapittel 2 tar jeg for meg den teorien som ligger til grunn for de refleksjoner og analyser jeg knytter opp mot studien. I første del av kapitlet ser jeg på sentrale sider ved gehørtreningsfaget. Jeg kommer noe inn på begrepene gehør og musikalitet, fordi disse er grunnbegreper i faget. Siden min studie er knyttet opp mot metodikk, vil jeg også se noe på ulike metoder og tradisjoner innen gehørtreningsfaget. Deretter ser jeg på gjeldende læreplan i faget, Kunnskapsløftet 2006. Hvilken plass har gehørtrening her, og hva sier læreplanen om innhold og læringsmål i faget? I andre del av dette kapitlet presenterer jeg to kognitive læringsteorier knyttet til teoretikerne Piaget (1896 - 1980) og Vygotsky (1896 - 1934). Deres tanker om hvordan vi tilegner oss ny kunnskap, står sentralt i den metoden jeg skal prøve ut. Videre vil jeg si noe om motivasjon, hva som påvirker den og hvordan den virker inn på både prestasjoner og læringsutbytte. Sentrale navn her er McClelland (1917 - 1998), Atkinson (1923 - 2003) og Bandura (1925-) samt de norske forskerne Skaalvik og Skaalvik. Til slutt i kapitlet vil jeg gjøre rede for prinsippene i den pedagogiske metoden samarbeidslæring og si noe om hvorfor jeg tror den vil være hensiktsmessig å bruke i gehørtreningsfaget. Her er Johnson og Johnson grunnleggere av metoden, mens Hjertaker og Aakervik er de som har aktualisert og forsket på metoden her til lands. Kapittel 3 er et metodekapittel hvor jeg gjør rede for hva jeg ønsket å belyse gjennom studien, valg og avgrensninger jeg tok i forberedelsesperioden knyttet til skoler og deltakere og valg av metode knyttet til de to spørreskjemaene. Videre presenterer jeg opplegget for studien, med undervisningsmateriell, forhåndsskjema og etterskjema. Til slutt gjør jeg rede for prosessen med å bearbeide og analysere materialet i etterkant og kommenterer mulige svakheter ved studien. I kapittel 4 presenterer jeg funn knyttet til mine observasjoner av timene, samt tallmateriale og elevrefleksjoner fra de to spørreskjemaene elevene fylte ut i forkant og etterkant. Jeg vil foreta en fortløpende drøfting underveis og vil hele veien knytte dette opp til teori i kapittel to. I det siste kapitlet, kapittel 5, sammenfatter jeg de funnene jeg har gjort. Deretter presenterer jeg faglærers refleksjoner rundt gehørtreningsfaget og studien, samt elevenes sluttvurdering av prosjeketet de deltok i. Til slutt kommenterer hva jeg mener er relevant å ta med videre fra dette. Jeg reflekterer også noe rundt hvilke begrensninger en slik studie har, og gjør meg noen tanker om hvordan en kan jobbe videre med disse spørsmålene, for å få et bredere erfaringsgrunnlag og data for hvorvidt denne metoden vil gi økt læringsutbytte for elevene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Anvendt musikkteori;2015
dc.subjectgehørtreningsfagnb_NO
dc.subjectsamarbeidslæringnb_NO
dc.subjectundervisningsmetodenb_NO
dc.subjectvideregående skolenb_NO
dc.titleEr det sammenheng mellom metode og opplevd mestring i gehørtreningsfaget? En sammenlikning av tradisjonell undervisning og samarbeidslæring brukt i gehørtreningsfaget i videregående skole med henblikk på elevdeltakelse, prestasjonsmotivasjon og mestringsfølelse hos elevene.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Musicology: 110::Music theory: 112nb_NO
dc.relation.project116 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Masteroppgaver [219]
    Masteroppgaver levert ved Norges musikkhøgskole

Vis enkel innførsel