Selvfølelse som livsfundament. Musikkterapeuters arbeid med barn og unges psykiske helse.

Abstract

Summary - The aim of the present study is to explore themes related to music therapy, children and young people and mental health. A qualitative, hermeneutic-phenomenological approach and semi-structured interviews with four music therapists, seeks to answer the research question What kind of position does self-esteem and sense of self hold in music therapy practice promoting childrens and young people´s mental health? The procedure chosen for the analysis is Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA). The results of the analysis shows that self-esteem and a sense of self can relate to music therapy, children and young people's mental helath in three main categories; Identity, Music therapy practice and Selfesteem/ sense of self, and seven ground categories: a place to feel free, mastery, social aspects, relationship, goals and working methods, change and coping. From a salutogenetic point of view, these categories have been discussed up against theories mostly from the field of music therapy and developmental psychology. - - Keywords: Self-esteem, sense of self, self-agency, mental health, children, adolescents, young people, music therapy, music.

Sammendrag - Denne studien setter fokus på temaer knyttet til musikkterapi, barn og unge og psykisk helse. Gjennom en kvalitativ, hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming og halvstrukturerte intervjuer med fire musikkterapeuter søker den å besvare problemstillingen Hvilken plass har selvfølelse i musikkterapeuters arbeid med å styrke barn og unges psykiske helse? Analyseprosedyren som er brukt, har elementer fra hermeneutikk og fenomenologi, og kalles Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA). Resultatene av denne analysen viste at selvfølelse kan knyttes til musikkterapi og barn og unges psykiske helse gjennom tre hovedkategorier og syv grunnkategorier. Hovedkategorien Identitet har grunnkategoriene fristed, mestring, sosiale aspekter, hovedkategorien Musikkterapi i praksis har relasjon, mål og arbeidsmåter som underkategorier, og Selvfølelse har grunnkategoriene endring og livsmestring. Ut i fra en salutogenetisk helseforståelse har kategoriene blitt drøftet opp i mot teorier hovedsakelig fra musikkterapi og utviklingspsykologi. - - Emneord: Selvfølelse, selvaktelse, selvfornemmelse, selv-agens, psykisk helse, barn, ungdom, unge, musikkterapi, musikk.