| dc.description.abstract | I 2006 ble det nye læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet (LK06), innført i skolen. Sentralt i dette dokumentet er innføringen av bruk av digitale verktøy, altså datamaskiner for det meste, noe som både er knyttet spesielt til faget musikk, men også er en av fem grunnleggende ferdigheter som går på tvers av alle fag (LK06 s. 4). I denne masteravhandlingen ønsker jeg å belyse ulike sider ved elevenes musikalske utbytte ved å bruke digitale verktøy i komponeringen i musikkfaget. Jeg har tidligere erfart at bruk av digitale verktøy i musikkundervisningen bidrar til aktivitet, læring og at det endrer elevenes omgang med musikk (se kapittel 5 for en nærmere beskrivelse). Samtidig har jeg en oppfatning av at bruk av digitale verktøy kan bidra til å nå andre mål enn det som er formulert i læreplanen i musikk. Tema for oppgaven er altså musikalsk utbytte ved bruk av digitale verktøy i komposisjonsundervisningen på ungdomstrinnet. I min studie har jeg brukt både bærbare og stasjonære datamaskiner, og programvaren DSP02 som er utviklet hos NOTAM (Norsk senter for teknologi i musikk og kunst). Som empiri i oppgaven loggførte jeg observasjoner av elevene under arbeid med digitale verktøy, samlet inn ferdige komposisjoner og intervjuet en gruppe på seks elever i etterkant. I kapittel 5 kommer jeg nærmere inn på forskningsmetodene og skriver om gjennomføring av intervjuene. På grunnlag av min egen interesse for feltet og de generelle utfordringene knyttet til elevenes digitale kompetanse har jeg formulert følgende problemstilling for masterarbeidet: Hvilket musikalsk utbytte har elevene ved å bruke digitale verktøy til å komponere med i musikkundervisningen? Jeg ønsker å få vite noe mer om elevenes oppfatninger og tanker om sitt eget musikalske utbytte av undervisningen; hvilke forutsetninger elevene hadde for å gjennomføre en slik aktivitet, og hva som ligger til grunn for forskjellige typer utbytte; hva de innleverte komposisjonene kunne fortelle meg om elevenes digitale kompetanse. Det var derfor naturlig å velge en kvalitativ tilnærming til studien basert på tre deler: observasjon av elevene, dokumentanalyse av innleverte komposisjoner og intervju med utvalgte elever. I intervjuene benyttet jeg meg av semistrukturert gruppeintervju og kvalitative personintervju. Jeg ønsket på denne måten å ta hensyn til at informantene skulle få uttale seg både i en gruppe der felles opplevelser og refleksjoner kommer frem, samt i en personlig intervjusituasjon der egne erfaringer og refleksjoner kommer mer til sin rett. Materialet ble behandlet og tolket gjennom en hermeneutisk erkjennelsestradisjon hvor jeg forsøkte å avdekke bakenforliggende sammenhenger og underliggende meninger. Hermeneutikk er ikke en metode som sådan, men en forståelsestradisjon som baserer seg på å fortolke et utsagn ved å fokusere på et dypere meningsinnhold enn det som umiddelbart oppfattes (Dalen 2008 s. 20). | nb_NO |
