| dc.description.abstract | Sammendrag. - Denne avhandlingen undersøker ulike meninger, holdninger, forståelser, tanker, erfaringer og oppfattelser av hva som gjør et skolekorps vellykket. Hensikten har vært å kartlegge og løfte frem sentrale perspektiver som informantene mener gjør et skolekorps vellykket, og ikke finne en «oppskrift» på vellykkethet. Jeg har valgt å undersøke fire skolekorps med geografisk spredning i Norge. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming til undersøkelsen gjennom semistrukturerte forskningsintervjuer og supplerende observasjon. Som informanter har jeg valgt aktørgruppene hovedkorpsdirigent, styreleder, forelder uten et spesielt verv og musikantgruppe. Dette utgjør tilsammen 28 informanter fordelt på 16 intervjuer. Musikantintervjuene har vært gjennomført som gruppeintervjuer bestående av fire barn og unge. Korpsene jeg har undersøkt har fått navn etter hvilken geografisk region de tilhører; Korps Sør, Korps Vest, Korps Nord og Korps Øst. Jeg har analysert intervjuene gjennom å anvende aktivitetsteori, og kategorisert funnene innenfor aktivitetsteoriens begrepsramme. Disse kategoriene er redskaper, normer og regler, arbeidsfordeling, fellesskap og objekt. Jeg har plassert aktørene som aktivitetens subjekt. Ut fra disse funnene var det tre sentrale perspektiver som gjorde seg fremtredende: Motivasjon for delta i og for å opprettholde aktiviteten, de ulike aktørrollenes betydning og ansvar, og korpsets betydning for musikantene. Disse tre perspektivene er igjen i diskutert i ulike undertematikker, henholdsvis redskaper, trivsel, foreldres undervurderte rolle, forholdet mellom styret og dirigenten, musikalske kontra sosiale aktiviteter samt skolekorpset som musikantenes aktivitet. Avhandlingen søker innsikt og forståelse om skolekorpset som aktivitet og læringsarena, og målet er at avhandlingen skal bidra til diskusjon og erfaringsutveksling for utvikling av skolekorpsaktiviteten i Norge. | nb_NO |
