Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJohansson, Kjersti
dc.date.accessioned2017-11-13T09:16:36Z
dc.date.available2017-11-13T09:16:36Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbnISBN 978-82-7853-235-5 (pdf)
dc.identifier.isbnISBN 978-82-7853-234-8 (trykt)
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2465699
dc.descriptionDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2017 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2017nb_NO
dc.description.abstractGjentakelse er et sentralt fenomen i musikkterapipraksis. Vi gjentar sanger, rytmer, kroppslige uttrykk og verbale fraser, innenfor en sesjon eller over lengre tid. Gjentakelse kan også oppfattes både positivt og negativt: Vi kan forbinde det med begrep som forutsigbarhet og stabilitet, eller vi kan assosiere det med noe fastlåst og rigid. En forståelse av gjentakelse burde stå sentralt i musikkterapi. I faget er det likevel forsket lite spesifikt på gjentakelse. Det er behov for å sette ord på, utforske og nyansere forståelser av dette grunnleggende fenomenet, noe som nettopp er formålet med denne studien. I studien stilles forskningsspørsmålet: Hva innebærer gjentakelse i musikkterapi? To underspørsmål utdyper dette: Hvilke funksjoner kan gjentakelse ha i musikkterapipraksis? Og: Hva kjennetegner henholdsvis god og dårlig musikkterapeutisk gjentakelse? Disse spørsmålene blir utforsket på tvers av praksisområder i en kvalitativ instrumentell multippel casestudie bestå- ende av tre caser: musikkterapi med en eldre person med demens, med et barn med autisme og med en voksen person med en schizofrenilignende diagnose. Det empiriske materialet inkluderer videoobservasjon av musikkterapisesjoner og intervju med de involverte musikkterapeutene. Hver case ble analysert for seg før en kryssanalyse av casene. Avhandlingen er delt i fire deler. Første del er viet studiens grunnlag, vitenskapsteoretiske perspektiv og forskningsmetode. I andre del presenteres og drøftes hver case i et eget kapittel, etterfulgt av et kapittel som oppsummerer vesentlige sider ved gjentakelse på tvers av casene. To temaer fra krysscaseanalysen utvikles videre og drøftes i avhandlingens tredje del. Fjerde del avslutter avhandlingen med et oppsummerende kapittel hvor jeg løfter frem studiens forståelser av gjentakelse og studiens implikasjoner. Viktige funn i studien er hvordan gjentakelse skaper en ramme og form for struktur, både på tvers av og innad i sesjoner. Slike gjentakelser skaper tydelighet, forutsigbarhet og oversikt. Dette kan fremme forståelse, deltakelse, spontanitet og humor. Det kan skape kontinuitet, opplevelse av sammenheng og følelse av trygghet. Men gjentakelse innebærer ikke kun slike positive sider. I avhandlingen diskuterer jeg også hvordan gjentakelser kan være rigide eller en form for selvstimulering som kan stenge for nye opplevelser. Gjentakelse kan også oppleves som en tvangstrøye og fremme kjedsomhet. Slik blir gjentakelsers flertydighet synliggjort gjennom studien. I kryssanalysens tema gjentakelse og forskjell drøfter jeg hva som kjennetegner god og dårlig musikkterapeutisk gjentakelse gjennom begrepene fiksert gjentakelse og transformerende gjentakelse. I utviklingen av disse begrepene hentes filosofisk og teoretisk inspirasjon fra Gilles Deleuze og Daniel Stern. Den gode gjentakelsen, eller den transformerende gjentakelsen, handler ikke om å kopiere og heller ikke om å kalkulere inn variasjoner. Den handler om å bekrefte forskjell. Det intersubjektive ses som den vesentlige forskjellen som bekreftes i musikkterapi. Dette kan skje gjennom å tone seg inn på vitalitetsformer i samhandlingen og ved å møtes i en gjensidig samstemthet. Transformerende gjentakelse forutsetter oppmerksom tilstedeværelse, bevegelighet og åpenhet mot hverandre og mot gjentakelse som en ny mulighet. Andre sentrale funksjoner er hvordan gjentakelse kan bevare en samhandling, opplevelse eller et øyeblikk, og intensivere og utdype opplevelser. Slike funksjoner er viktige i det andre fremhevede temaet fra kryssanalysen, langsom musikkterapi. Dette begrepet handler om hvordan gjentakelse kan påvirke vår opplevelse av tid og bidra til en langsom kvalitet i musikkterapi. Begrepet blir utviklet med filosofisk og teoretisk inspirasjon fra Henri Bergson og Daniel Stern. Gjentakelse kan fremme en tilstedeværelse her og nå, hvor man kan vandre sammen i prosessen og ikke spurte mot mållinjen. Langsom musikkterapi dreier seg om å verdsette øyeblikkene, og kunne dvele i dem for å berike opplevelsen. Det handler imidlertid ikke om å stoppe tiden og være i en tidløs tilstand, men om å være sammen i tiden, i øyeblikkene som hele tiden utfolder seg. I temaet fremheves implisitt relasjonell viten og den gradvise prosessen som viktige for utvidelse og endring. Gjennom studien utvikles en forståelse av gjentakelse, og musikkterapi, hvor åpenhet, forskjell og kontinuerlig bevegelse står sentralt. Dette fordrer musikkterapeuter som innehar en grunnleggende improviserende kompetanse, både musikalsk og relasjonelt. Det innebærer videre at vi ikke kan snakke om én forståelse nådd en gang for alle, men om forståelser i en kontinuerlig prosess. Det dreier seg med andre ord om en grunnleggende åpen holdning som verdsetter forskjell og bevegelser, både i praksis og i teoretisk forståelse.nb_NO
dc.description.abstractSummary - Repetition in music therapy. A qualitative instrumental multiple case study. - The practice of music therapy is abundant with repetitions. We repeat songs, rhythms, bodily actions and verbal phrases. Repetitions may take place within a single session, or they may span over longer periods. Repetitions may also be understood in quite different ways: in a positive understanding, repetition is associated with concepts of safety, such as predictability and stability. In a negative understanding, it may be linked to compulsive behaviours or feelings of boredom. An understanding of repetition should be central to music therapy, and yet, in the discipline of music therapy, the phenomenon of repetition is seldom described in depth. There seems to be a need to elaborate, nuance and verbalize our understanding of this central phenomenon, and this is the primary objective of this PhD project. The research question posed in the study is: What does repetition in music therapy entail? This question is further specified by two sub-questions, asking what functions repetitions may have in music therapy practice, and what characterizes positive and negative music therapy repetitions. These questions are explored across various contexts, in a qualitative instrumental multiple case study. The study consists of three cases and includes music therapy with an elderly person with dementia, with a child with autism and with an adult person with a schizophrenia-like disorder. The empirical material comprises video recordings of music therapy sessions and interviews with the music therapists involved. Each case is analysed separately, and the study concludes with a cross-case analysis. The thesis is divided into four parts. Part one describes the foundation of the study, its epistemological perspective and methodology. In part two, each case is presented and discussed in separate chapters, followed by a chapter highlighting central features of repetition across the cases. Two themes from the cross-case analysis are presented and discussed in part three. Part four concludes the thesis with a summarizing chapter. Findings shows how repetition builds structure and a frame, across and within sessions. Such repetition creates explicitness and predictability, which may promote comprehensibility, participation and spontaneity. It may build continuity, sense of coherence and feelings of safety. Repetitions may also facilitate playfulness, humour and joy. However, repetitions are not solely concerned with such positive aspects. The study also examines how repetitions may be or become rigid. Further, repetitions may be experienced as a straightjacket or they can promote feelings of boredom. Thus, repetition as an ambiguous phenomenon is explored. In the first of two highlighted themes from the cross-case analysis, repetition and difference, characteristics of positive and negative repetition are discussed through the concepts of transformative repetition and fixated repetition. Philosophical and theoretical inspiration is drawn from the works of Gilles Deleuze and Daniel Stern. A concept of good repetition, or transformative repetition, is not about copying, and it is not about calculating variations. It is about affirming difference. Intersubjectivity is seen as the essential difference to be affirmed in music therapy, and this can happen by attuning to forms of vitality, creating moments of reciprocal meetings. Transformative repetition presupposes attentive presentness, flexibility and openness towards each other, and towards repetition as a new opportunity. Other findings include how repetition may preserve, deepen and intensify an interaction, experience or a moment, and promote a presentness here and now. These are important functions in the second theme from the crosscase analysis, slow music therapy. In developing this concept, philosophical works of Henri Bergson is emphasised, as well as theoretical perspectives from Daniel Stern. Slow music therapy is about creating a space for walking together in the process, where we linger in the moments, and let them unfold, in order to enrich experiences, rather than sprinting towards the finish line. It is, however, not about stopping time in a meditative or timeless music therapy, but about being together in time, in the moments as they continuously unfold. Implicit relational knowing is emphasised as important for development and change, as well as a stepwise and gradual process. The study develops an understanding of repetition, and of music therapy, where essential elements are openness, movement and difference. This implies a need for music therapists with a strong competence in improvising, both musically and relationally. Further, it entails that we cannot come to one correct understanding once and for all. Instead, we have to develop plural understandings in a continuous process, both in practice and theory.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorges musikkhøgskolenb_NO
dc.relation.ispartofseriesNMH-publikasjoner;2017:9
dc.subjectmusikkterapinb_NO
dc.subjectmusikkterapeutisk gjentakelsenb_NO
dc.subjectcasestudienb_NO
dc.subjectrepitisjonnb_NO
dc.subjectgjentakelsenb_NO
dc.subjectlangsom musikkterapinb_NO
dc.subjectvideoanalyse
dc.titleGjentakelse i musikkterapi. En kvalitativ instrumentell multippel casestudienb_NO
dc.title.alternativeRepetition in music therapy—a qualitative instrumental multiple case studynb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.source.pagenumberxvii, 614 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel