Literacy og ensembleleiing. Korleis kan ein forstå literacy i ensembleleiing? Perspektiv frå teori og praksis.

Abstract

Abstract --- The aim of this master-thesis has been to explore how to understand literacy in the school subject Musical leadership and conducting in upper secondary school, in the study program Music, dance and theatre acting. The work is a combined theoretical and empirical study. The first part is a theoretical investigation of literacy as concept in general terms and subsequently in the more specific context of music education. The second, empirical part is based on interviews of three teachers who teach the mentioned school subject. The theoretical analysis is built on research both from the field of music pedagogy (Blix, 2012; Waller, 2010; Mills and McPherson, 2006; Varkøy, 2008) and from other subjects and disciplines (Shanahan and Shanahan, 2008, 2012; Barton and Hamilton, 2000; Gadotti, 1994; Kress and van Leeuwen 2001). The broad and multidisciplinary approach to literacy in the theoretical investigation is in part motivated by a wish to look for alternative perspectives on literacy developed in other subject domains. As a result of the theoretical investigation, literacy is presented in four major understandings I have termed positions. This organization takes departure from UNESCO (2006), and was also used to develop a tool for analyzing the findings from the interviews. The thesis has a discursive angle, where Gee’s (2008, 2012) theories on discourse play a key role, discussing how discourse can help operationalizing literacy as concept. Such an operationalization was perceived necessary to be able to interview teachers about literacy and how this was reported expressed in their teaching. Based on research on literacy and Gee’s discourse theory, I developed a definition of literacy forming the basis for how to understand literacy in the subject. The results showed that the teachers perceived literacy as being able to understand and use verbal language, using and understanding body language, the relevance of written texts, reading and writing, as well as practical skills expected of a conductor. An important issue for the teachers was to give students opportunity to develop identity as leaders of musical ensembles, and as a result the school subject was partly perceived as a community of practice where the teacher’s role was to initiate the students into this community. Even though the three teachers shared many perspectives on what literacy is, they were divided in how to achieve literacy. The master thesis concludes that it is possible, and even maybe advantageous, to use literacy as an approach to understand the nature of the subject. Also, it provides a common ground for comparing and contrasting this subject with other subjects, both within and outside the domain of music education.

Samandrag --- Dette masterarbeidet har hatt som mål å undersøke korleis ein kan forstå omgrepet literacy i samband med hovudområdet ensembleleiing i faget instruksjon og leiing i vidaregåande skule, programområde musikk, dans, drama. Arbeidet er ein kombinert teoretisk og empirisk studie, der første del er ein teoretisk analyse av literacyomgrepet både generelt og meir spesifikt for musikk og den andre, empiriske delen er basert på intervju med tre lærarar som underviser i faget. Den teoretiske analysen bygger på forsking på literacy både frå musikkpedagogisk hald (Blix, 2012; Waller, 2010; Mills og McPherson, 2006; Varkøy, 2008) og frå andre fagfelt (Shanahan og Shanahan, 2008, 2012; Barton og Hamilton, 2000; Gadotti, 1994; Kress og van Leeuwen 2001). Det har vore eit poeng å sjå til andre fagfelt for å undersøke om literacyomgrepet i ulike forståingar kan ha tyding for korleis forstå literacy også i musikkfaget ensembleleiing. I masteroppgåva sin teoridel er literacy lagt fram i fire hovudforståingar som vert kalla posisjonar. Denne organiseringa har sitt utspring i UNESCO (2006), og inspirerte til utviklinga av eit verkty som endeleg vart nytta for analyse av funn frå intervjua i masterstudien. Masteroppgåva har ei diskursiv vinkling der Gee (2008, 2014) er ein sentral teoretikar. I masteroppgåva vert det argumentert for korleis diskurs kan vere med å operasjonalisere literacyomgrepet. Ei slik operasjonalisering vart oppfatta som naudsyn for å kunne intervjue lærarane om literacy, og deira forståing av korleis literacy kom til uttrykk i undervisning. Med utgangspunkt i forsking om literacy og diskurs, utvikla eg ein definisjon av literacy som ligg til grunn for drøfting av omgrepet i høve til ensembleleiing. Funn i undersøkinga synte at lærarane oppfatta literacy å vere relatert til å kunne forstå og bruke verbalspråk, kroppsspråk, ulike tekster, lesing og skrift, samt praktiske dugleikar dirigenten må ha. At eleven fekk høve til å utvikle identitet for ensembleleiarrolla var sentralt hos lærarane, og faget vart dels oppfatta å fungere som eit fagfellesskap. Læraren si rolle syntest å vere knytt til å føre eleven inn i dette fagfelleskapet. Sjølv om lærarane delte mange synspunkt på kva literacy er, skilde dei seg i korleis oppnå literacy. Masteravhandlinga konkluderer at det er mogleg å bruke literacy som ei tilnærming for å forstå faget sin natur, og at dette kan ha positive ringverknader. Literacy kan bidra med ein felles forståingsgrunn for samanlikning og kontrastering av dette faget høve andre fag, både i og utanfor det musikkpedagogiske feltet.