Å møte sorga med musikken. Ein kvalitativ studie om musikkterapi og sorgprosessar

Abstract

SUMMARY --- This master thesis is about music therapy and grief. It explores how music therapy can facilitate the grief or bereavement process of human beings. The study has a qualitative design with semi-structured interview as method. The focus of the study is close to the informants´ reflections, with a theoretical basis in grief and bereavement processes and empirical studies in the music therapy field. Hermeneutic inquiry is used in interpretation, and analysis of the empirical data is inspired by thematic analysis, and systematic text condensation in the last phase. Five categories emerged from the analysis: grief, door-opener, community, acceptance and experience. These were put in relation to theories and music therapeutic empirical data, and discussed in a separate chapter. Music therapy facilitates connectedness to memories and experiences, by making emotions understandable individually and in community, which makes conciliation easier by oscillate between conflict orientation and resource orientation. The music therapist must have satisfactory experience. The thesis suggests that music therapy can facilitate the grief or bereavement process of human beings, and ends with encouraging the Norwegian music therapy field to make more research and interest in the field of grief and bereavement.

SAMANDRAG --- Denne masteroppgåva handlar om korleis musikkterapi kan hjelpe menneske som er i sorg. Studien har eit kvalitativt design, med semistrukturert intervju som metode. Fokuset i studien ligg nært informantane sine refleksjonar, i tillegg til vekt på teoriar om sorg og empiriske studiar om musikkterapi i sorgfeltet. Hermeneutikk har blitt nytta i tolkingsprosessen, og analyse av empirisk data er inspirert av tematisk analyse og systematisk tekstkondensering i siste fase. Analysen førte til fem kategoriar: sorg, døropnar, fellesskap, aksept og erfaring. Desse vart sett i samanheng med tema frå teori og musikkterapeutisk empiri og litteratur, og drøfta i eit eige kapittel. Studien viser at musikkterapi mogleggjer ei kontakt til minner og opplevingar, utløyser og gjer kjensler forståelege individuelt og i fellesskap. Dette gjer det lettare å forsone seg med sorga i ei pendling mellom problemorientering og ressursorientering. Musikkterapeuten må ha tilfredsstillande erfaring. Studien konkluderer med at musikkterapi er hensiktsmessig i sorg, og avsluttar med å oppmode norsk musikkterapi til meir forsking og interesse for feltet.