Musikk på barnetrinnet. En studie av læreres forståelser av profesjonalitet i musikkundervisning

Abstract

Summary. - The aim of this study has been to shed light on the professional practice of Norwegian primary school music teachers (grade 1–7), investigating their ways of understanding professionalism. A central purpose for the investigation of music teachers’ ways of understanding professionalism has been to subject these to critical scrutiny. The professional practice of the music teachers in this study is situated within the organizational setting of the primary school. Here the music teachers find their space for professional discretion, a space providing both limitations and possibilities for music education. In primary school, music can be seen as a marginal subject oftentimes overshadowed by other and more prominent school subjects. This study explores perspectives on music as a deviant practice and as an invisible subject. Music is also seen as a dynamic subject, implying the need for teachers’ professional discretion in choosing amongst many possible educational perspectives and practices. The music teachers also need to defend their discretionary decisions and advocate a position for their professional music educational practice in primary school, in a multifarious context of school subjects, expectations and practices. Methodologically the study has a qualitative design. The empirical data consists of individual and group interviews with 16 primary school music teachers from ten different schools. Thematic analysis (Braun & Clarke, 2006) is used to systematise and analyse the interviews. The study employs a social constructionist approach, seeing all social practices as practices where meaning is constructed. The teachers’ perceptions of meaningful professional practice and their ways of understanding professionalism are seen as social constructions. These perceptions and ways of understanding are continually constructed and reconstructed in the social practices in which teachers take part. They are seen as constructions of meaning deeply rooted in teachers’ values and ideals about what music education is and what it should be. In this way the study contributes to an occupational perspective on professionalism from within, shedding light on how meaning is constructed amongst music teachers. The study employs a range of theoretical perspectives: theories of professions, theories of Didaktik, curriculum theory and social constructionist theory. These provide a multiperspectival frame, constructing knowledge in a new way in the field of music education research. Two areas of the teachers’ professional practice are investigated, the area of planning practice and the area of teaching practice. In the area of teaching practice, the teachers’ perceptions are categorised into four dimensions: a subject-didactic dimension, a communicative-didactic dimension, a learning-didactic dimension and an organizational dimension. In the area of planning practice, several perceptions of the national curriculum are identified. The analysis has revealed a pragmatic approach to the curriculum, implying that music teachers actively adapt it to their everyday professional practice. Investigating the teachers’ perceptions of meaningful professional practice the study furthermore has identified three main ways of understanding professionalism: professionalism as facilitating teachers’ and students’ wellbeing, professionalism as handling the teaching of music, and professionalism as advocating professional practice. The three positions are discussed in light of alternative perspectives on professionalism. Here the study identifies a lack of certain perspectives on professionalism amongst music teachers: perspectives on subject didactics, reflective practice and innovative practice. In this way the study contributes to the development of primary school music education, discussing how teachers, principals and teacher educators can facilitate professional music educational practice.

Sammendrag. - I denne studien undersøkes forståelser av profesjonalitet hos lærere som underviser i musikk på barnetrinnet (1.–7.trinn). Et sentralt mål for undersøkelsen av lærernes profesjonalitetsforståelser har vært å gjøre disse forståelsene tilgjengelige for kritisk refleksjon. Lærere som underviser i musikk i grunnskolen utøver sin profesjonelle praksis innenfor skolens organisatoriske rammer. Her har de sitt profesjonelle handlingsrom, med både begrensninger og muligheter for musikkundervisning. Musikkfaget på barnetrinnet er et fag som gjerne blir stående litt på utsiden og i skyggen av andre og mer sentrale skolefag. I studien gjøres det rede for perspektiver på musikkfaget som avvikende praksis og usynlig fag. Musikkfaget i skolen sees også som et dynamisk fag, der lærernes profesjonelle skjønnsutøvelse dreier seg om å velge mellom en rekke mulige musikkfaglige praksiser og perspektiver. Lærerne må også legitimere skjønnet de utøver, og skape en plass for sin profesjonelle praksis i musikk i den mangfoldige konteksten av andre fag, forventninger og praksiser på barnetrinnet. Studien er gjennomført som en kvalitativ intervjuundersøkelse med 16 lærere fra ti ulike skoler. Det empiriske materialet har bestått av individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Intervjuene er analysert tematisk (Braun & Clarke, 2006). Studien har en sosialkonstruksjonistisk tilnærming, med et perspektiv på sosial praksis som meningsskapende praksis. Lærernes oppfatninger av meningsfull profesjonell praksis og forståelser av profesjonalitet sees her som sosiale konstruksjoner. Oppfatningene og forståelsene konstrueres og rekonstrueres ele tiden i de sosiale praksisene lærerne deltar i. De kan betraktes som konstruksjoner av mening fra lærernes verden, grunnleggende knyttet til deres normer, verdier og idealer for hva musikkundervisning er og bør være. Med dette bidrar studien også til et innenfra-perspektiv på profesjonalitet, med kunnskap om hvordan mening konstrueres blant lærere. Studien har et profesjonsteoretisk perspektiv på musikkundervisning som skjønnsutøvelse og profesjonell praksis. Den kombinerer perspektiver fra profesjonsteori, didaktisk teori, læreplanteori og sosialkonstruksjonistisk teori. Slik konstruerer studien kunnskap på en ny måte innenfor det musikkpedagogiske forskningsfeltet. Studien har undersøkt planleggingspraksis og undervisningspraksis som to nivåer av lærernes profesjonelle praksis i musikk. På det undervisningspraktiske området er lærernes oppfatninger kategorisert i en faglig-didaktisk, en kommunikativ-didaktisk, en læringsdidaktisk og en organisatorisk dimensjon. På det planleggingspraktiske området er det funnet ulike oppfatninger av læreplanen. Studien viser at lærerne har en strategisk tilnærming til læreplanarbeidet. Som profesjonelle aktører vurderer lærerne læreplanens funksjon i forhold til ulike dimensjoner av sin praksis. På bakgrunn av lærernes oppfatninger av planleggings- og undervisningspraksis er det funnet tre forståelser av profesjonalitet som sentrale i lærernes oppfatninger: profesjonalitet som å tilrettelegge for lærerens og elevenes trivsel, å håndtere undervisning i musikk, og å legitimere profesjonell praksis. De tre forståelsene diskuteres i lys av alternative perspektiver på profesjonalitet. Studien viser at det er behov for et fagdidaktisk, et refleksivt og et innovativt perspektiv på profesjonalitet blant lærere som underviser i musikk. Studien gir på denne måten innspill til utvikling av musikkundervisning i grunnskolefeltet, og diskuterer hvordan lærere, skoleledere og lærerutdannere bedre kan legge til rette for profesjonell musikkundervisning.