Difference is a teacher. A qualitative study of the benefits of music therapy with refugees and/or asylum seekers in Australia and Norway.

Abstract

Abstract - Asylum seekers and refugees are growing in numbers all around the world, and research usually focus on these three settings: the post migration-context, in refugee-camps and in resettlement-contexts. Research on the resettlement-context has shown that refugees face difficulties such as adapting to a new culture, accustoming a new social system, establishing a new identity in a cross-cultural setting, learning a new language, building new social networks, and feeling like they belong and have a purpose. Further, research on music therapy with this population has concluded with thoughts on promoting wellbeing, giving agency and empowerment through meaningful activities and musical experiences. This study seeks to explore music therapy with refugees and asylum seekers through interviews with six registered and authorized music therapists, three from Norway and three from Australia. The participants have a considerable amount of experience in this field, and offer broad perspectives from school-ettings, inclusive choir, individual sessions, group-settings in asylum centres, and groups with children and parents together. Informed by hermeneutics methodology, this qualitative study seeks to interpret the data from the interviews, through an altering between viewing the parts and the whole, between pre-understandings and understandings. The six interviews were transcribed, and analysed using a six-step thematic analysis. As a result of the analysis, I found five common themes, which was underpinned by three or four subthemes, showing the complexity in this material. The common themes was: (1) cultural sensitivity, referring to the qualities of the music therapist, (2) connections, described through relations between clients and the music therapists (3) “come alive” understood as vitality through music expression and collaboration, (4) complex transitions, relating to the obstacles in adapting to a new culture and lastly (5) context, referring to the framework of the sessions. Further research is needed to understand and comprehend the refugees perspective, identifying and exploring methods in musical participation, and lastly research that focus on settings in non-Western societies. Key terms: Asylum seeker, Refugee, Cultural sensitivity, Connection, Resources

Sammendrag - Antallet asylsøkere og flyktninger vokser seg stadig større på verdensbasis, og forskning på dette feltet fokuserer ofte på tre ulike kontekster: krig i hjemlandet, flyktningleirer, og re-etableringsfasen i det nye landet. I den siste konteksten, kommer det frem at asylsøkere og flyktninger ofte møter utfordringer som å tilpasse seg en ny kultur, tilvenne seg et nytt sosialt system, etablere en identitet i en tverrkulturell setting, lære seg et helt nytt språk, utvikle sosiale nettverk, og oppleve tilhørighetsfølelse og mening i det nye landet. Videre viser forskning at musikkterapi med denne målgruppen kan promotering helse, agens, og en form for myndiggjøring (empowerment) gjennom musikalske aktiviteter og samspill. Denne studien har som formål å utforske musikkterapi med flyktninger gjennom seks intervjuer med registrerte og autoriserte musikkterapeuter, tre fra Australia og tre fra Norge. Informantene har en betydelig mengde erfaring på dette feltet, og tilbyr viktige og ulike perspektiver, fra skole-settinger, inkluderende kor, individuelle-timer og gruppetimer i asylmottak, og musikkterapi med barn og foreldre med flyktningbakgrunn. Med bakgrunn i en hermeneutisk metodikk, har denne kvalitative studien som formål å tolke dataene gjennom vekselvis å se materialet fra både delene og helheten, og å skifte mellom forforståelse og forståelse. De seks intervjuene ble transkribert, og analysert inspirert av en seks-steg tematisk analyse. Resultatet ga fem felles temaer, med tre til fire undertemaer, som tydelig viser kompleksiteten i dataene. De felles temaene var: (1) kulturell sensitivitet, som refererer til kvaliteter ved musikkterapeuten, (2) forbindelser, som viser til kontakten og relasjonen som oppstår både mellom flyktningene og til musikkterapeuten, (3) “å komme til live” som handler om vitalitet gjennom musikalske uttrykk og opplevelser, (4) komplekse overganger, som viser til utfordringer i forhold til å tilpasse seg en ny kultur, og til slutt (5) konteksten, som referer til rammeverket rundt musikkterapi praksisen. Videre forskning trengs for å forstå og utforske flyktningenes perspektiv, identifisere metoder i musikalsk samhandling, samt forskning som ser på ikke-vestlige kontekster og settinger. Nøkkelbegreper: Asylsøker, Flyktning, Kulturell sensitivitet, “Connection”, Ressurser