Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandåg, Magnus Johnsen
dc.date.accessioned2020-11-12T09:28:10Z
dc.date.available2020-11-12T09:28:10Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2687523
dc.descriptionNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikken_US
dc.description.abstractOppsummering - Denne avhandlingen undersøker ulike profesjonsforståelser blant skolekorpsdirigenter, med fokus på utdanning og kunnskaper, kjennetegn på profesjonalitet og kvalitet i yrkesutøvelsen, hva eller hvem som definerer deres profesjonsforståelse, og hva som kjennetegner skolekorpsenes mandat. Avhandlingen er bygget på en intervjustudie av ti norske skolekorpsdirigenter. Disse skolekorpsdirigentene hadde det til felles at de jobbet som musikalsk leder i ett eller flere skolekorps da intervjuene ble gjennomført. Intervjuene ble gjennomført som kvalitative forskningsintervju med en semistrukturert intervjuguide. Senere ble intervjuene transkribert og analysert ved å kategorisere empirien etter undersøkelsens tematikker. Det utkrystalliserte seg til slutt noen interessante kategorier for drøfting: kvalifisering, makt og profesjonsmandat. Disse kategoriene ble drøftet og forsøkt forstått med hjelp av profesjonsteori og tilstøtende teoriemner. I drøftingen diskuteres det at kvalifisering av skolekorpsdirigenter skjer både gjennom formell utdanning, ikke studiepoenggivende kurs, og gjennom lange erfaringsbakgrunner som musikant. Skolekorpsdirigentene kan vanskelig forstås som en fullverdig profesjon, og de opererer som en del av korpsbevegelsen, med en tilhørende medlemsmasse som kan forstås som interesserte i å ha noe å si om hva en skolekorpsdirigent skal være, gjøre og kunne. På samme tid kan det se ut som at den enkelte skolekorpsdirigent har stor makt til å definere sin egen profesjonsforståelse. Skolekorpsdirigentenes profesjonsmandat kan sies å avhenge av personlige oppfatninger, den enkeltes profesjonelle identitet, av hvorvidt man ser på skolekorpsdirigentene som en autotelisk eller heterotelisk profesjon, og hvorvidt skolekorpsdirigenten ser på seg selv som musiker eller lærer. Avhandlingen søker innsikt og forståelse om skolekorpsdirigenten som profesjonell yrkesutøver, og målet er at avhandlingen skal bidra til diskusjon og utvikling av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om korpsbevegelsens profesjonelle aktører. Nøkkelord: skolekorpsdirigent, skolekorps, musikk, musikkpedagogikk, profesjonsteori, profesjon, masteroppgaveen_US
dc.description.abstractSummary - This dissertation examines various professional philosophies among Norwegian school band conductors, focusing on education and knowledge, characteristics of professionalism and quality in professional practice, what or who defines their professional philosophies, and what characterizes the mandate of the school band conductors. The dissertation is based on an interview study of ten Norwegian school band conductors. These school band directors had in common that they worked as a musical director in one or more school bands when the interviews were conducted. The interviews were conducted as qualitative research interviews with a semi-structured interview guide. The interviews were transcribed and analysed by categorizing the empirical data according to the study's themes. Eventually three interesting categories were crystallized for discussion: qualification, power factors and professional mandate. These categories were discussed and tried to be understood with theory of professions and adjacent theory topics. The qualification of Norwegian school band conductors takes place through both formal education, non-credited informal courses, and through long experience as a band musician. The school band conductors can hardly be understood as a full-fledged profession, and they operate as part of the band movement, with an associated mass of members who can be understood as interested in having something to say about what a school band conductor should be, do and be able to do. At the same time, it seems that the individual school band conductor has great power to define his or her own professional philosophy. The school band conductors' professional mandate can be said to depend on personal perceptions, the individual's professional identity, whether one views the school band conductors as an autotelic or heterotelic profession, and whether the school band conductor views himself as a musician or a teacher. The dissertation seeks insight and understanding about the school band conductor as a professional individual, and thus aims to contribute to the discussion and development of the band movement. Keywords: school band conductor, school band, music, music education, professional philosophy, professional studies, master thesisen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorges musikkhøgskoleen_US
dc.relation.ispartofseriesNorges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk;2020
dc.subjectskolekorpsdirigenten_US
dc.subjectskolekorpsen_US
dc.subjectmusikken_US
dc.subjectmusikkpedagogikken_US
dc.subjectprofesjonsteorien_US
dc.subjectprofesjonen_US
dc.subjectmasteroppgaveen_US
dc.subjectschool band conductoren_US
dc.subjectschool banden_US
dc.subjectmusicen_US
dc.subjectmusic educationen_US
dc.subjectprofessional philosophyen_US
dc.subjectprofessional studiesen_US
dc.subjectmaster thesisen_US
dc.titleProfesjonsforståelser hos skolekorpsdirigenteren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Musikkvitenskap: 110::Musikkpedagogikk: 114en_US
dc.source.pagenumbervi, 99 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Masteroppgaver [283]
    Masteroppgaver levert ved Norges musikkhøgskole

Vis enkel innførsel