Huset imellom verdener. Et samarbeid mellom en musikkterapi-student og deltakere ved et rusfritt lavterskeltilbud om å utvikle en samspillsgruppe.

Abstract

Sammendrag - Musikkterapi er anbefalt i tre nasjonale retningslinjer i rus- og psykisk helsearbeid. Retningslinjene legger stor vekt på recovery i behandling og oppfølging av personer med rusavhengighet, men det er foreløpig få studier som dokumenterer hvordan musikkterapi kan implementeres ved møteplasser, og i oppfølgingstilbud for mennesker med tidligere rusproblematikk. Denne kvalitative studien beskriver erfaringene fra en deltakende aksjonsstudie med deltakere ved et rusfritt lavterskeltilbud. Målet for prosjektet var å utvikle en samspillsgruppe tilpasset deltakernes ønsker og behov. Feltarbeid ble anvendt for å invitert til dialog om tilbudet hvor deltakerne ble oppfordret til å dele sine erfaringer i fokusgruppe. Senere ble de intervjuet om deres erfaringer fra prosjektet. Samspillsgruppen som tok form, møttes over 5 uker, hvor øktene bestod av improvisasjon, bandmetodikk og uformell sosialisering i miljøet ved tiltaket. Resultatet antyder at det å utvikle Samspillsgruppen krevde en bevissthet om deltakernes bruk av musikk som en helseressurs i miljøet ved tiltaket, og å jobbe med dem for å skape et inkluderende og trygt klima for samspillet. Samarbeidet pekte mot noen mulige musikkterapeutiske kompetanser, blant dem rollen som Stillasbygger og Moderator i dialogen med deltakerne, og i de musikalske relasjonene mellom deltakerne i Samspillsgruppen. Improvisasjonene i Samspillsgruppen ga inspirasjon til uttrykket Tabu-terapi, som en beskrivelse av liminale musikkopplevelser av tillit og aksept hvor deltakerne kunne kaste hemninger og utfordre stigma og utenforskap. Dette ledet til en utforsking av en annen terapeutisk rolle i Gjøgleren, i det å bringe leken og latteren inn i musikken. Studien peker på mulige forebyggende helseressurser i kollaborativ musicking, og reflekterer over utfordringer med deltakelse, musikkterapi-kompetanse og rolleforventninger på en arena utenfor behandlingsapparatet.

Abstract - Music therapy has gained recognition in addiction treatment in Norway. National guidelines put weight on recovery-based practices, and suggest the use of music therapy in both treatment and health promotion in drug-rehabilitation. However, there are few studies to suggest implications for music therapy practice with people with former substance abuse in a community health-setting. This qualitative study seeks to describe the perspectives of participants involved in a collaborative project with a music therapy student in a non-institutional, drug-free community-center. The aim of the study was to form a music group to address the participants' needs at the center. Through participatory action research the members were encouraged to share their experiences in forming the music group, and playing together. The methods of data collection involved focus-groups, participant observation and interviews. The results suggest that scaffolding the music group required an awareness of the ways the participants used music as a health resource in the community at the center, and working with the participants in promoting an inclusive environment for collaborative musicking. The collaboration highlighted some key therapeutic competencies, among them Scaffolding and Moderating the dialogue with the participants and the musical relationships between the group-members. The improvisations inspired the term Tabu-therapy, as liminal and communal experiences of trust and acceptance, in overcoming stigma and social isolation. This led to an exploration of the therapeutic role of the Juggler, in bringing play and laughter into the music experience. The discussion surveys the possible health resources in collaborative musicking and reflects on the many sided therapeutic work and roles in a community context.