Sangpedagogers holdninger til å undervise i ulike sjangre. En diskursanalyse

Abstract

Oppsummering - Denne oppgaven handler om sangundervisning i ulike musikksjangre. De siste tiårene har det skjedd en endring i hvilke sjangre som brukes i musikkundervisning generelt, og sangundervisning spesielt. Kompetansemål i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) sier blant annet at elever på utdanningsprogram for musikk (‘musikklinja’) skal kunne framføre et repertoar med musikk fra ulike sjangre og/eller epoker. Med institusjonaliseringen av jazz og forskjellige rytmiske sjangre i høyere utdanning følger at mange av sanglærerne som er ansatt på musikklinja har utdannelsen sin innen disse sjangrene. Samtidig er både musikklinja og høyere musikkutdanning preget av den historiske konteksten disse arenaene inngår i. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan sangpedagoger i videregående skole forholder seg til å undervise i ulike sjangre. Formålet belyses gjennom kvalitative forskningsintervjuer med seks sangpedagoger som har forskjellig sjangertilhørighet. Laclau og Mouffes diskursteori (2001) utgjør det teoretiske rammeverket for en diskursanalyse av datamaterialet, der det kommer fram en rekke diskurser om sangundervisning på musikklinja og sangundervisning i ulike sjangre. Diskursene utgjør en diskursorden der noen områder framstår konfliktfylte og andre virker mer stabile. Funnene viser at det er enighet om og stabilitet rundt diskursen om teknikk som verktøy for det kunstneriske, diskursen om den vanskelige vurderingen og diskursen om dikotomien rytmisk/klassisk. Det foregår diskursive kamper mellom diskursene om verdihierarkier, tradisjon, bredde, og elevens autonomi og trivsel. En diskurs om at selve feltet er i endring kommer også fram, og dette preger hvordan sangpedagogene ser på både sangundervisning på musikklinja og sangundervisning i ulike sjangre.

Summary - Singing teachers’ attitudes towards teaching different genres. A discourse analysis. This master thesis concerns singing lessons in different music genres. For the last decades there has been a change in what genres that are used in music education in general, and in teaching singing in particular. The competence aims in the curricula for the music programme in the upper secondary school level in Norway (‘musikklinja’) include being able to perform a reperoire with music from different genres and/or eras. With the institutionalization of jazz and different popular music genres in higher education follows that the singing teachers in upper secondary school have their educational background in these genres. At the same times, both ‘musikklinja’ and higher music education are influenced by their historic context. The aim of the thesis is to investigate how singing teachers in upper secondary school relate to teaching different genres. The aim is explored through qualitative research interviews with six singing teachers with different genre backgrounds. Laclau and Mouffe’s discourse theory (2001) constitutes the theoretical framework for analyzing the data, which reveals a series of discourses about singing education in ‘musikklinja’ and singing education in different genres. The discourses form an order of discourse were some areas appear as filled with conflict and other areas appear more stable. The findings show that there is consensus and stability around the discourse of technique as a tool for artistic expressions, the discourse of the difficult assessment and the discourse of the dichotomy ‘rythmic’/classical. There are discoursive struggles between the discourses of value hierarchies, tradition, breadth and the autonomy and well-being of the student. A discourse concerning the changes of the field itself is also identified, and this affects how the singing teachers view both singing education in ‘musikklinja’ and singing education in different genres.