A differential play of forces. Transcendental empiricism and music

Abstract

Abstract - This dissertation is a philosophical study of transcendental empiricism in musical contexts. It presents a reading of Gilles Deleuze and Félix Guattari’s philosophical apparatus and explores how music can be thought of as functioning in the operation Deleuze terms ‘transcendental empiricism’. Central to transcendental empiricism is the idea of an encounter with intensive difference and the consequent experience of intensive and virtual forces. The thesis sets out to explore this idea in three interwoven steps. First, it develops transcendental empiricism as a philosophical framework, applying the philosophy of Deleuze and Guattari more or less as a whole. Then, in the second part of the thesis, music is discussed as a way to encounter intensive forces in the context of this philosophical apparatus. Here, the distinction between covered and unmediated intensive forces becomes central. The thesis argues that an allegedly direct encounter with intensive forces is at stake in music seen through the optics of transcendental empiricism. Furthermore, the thesis argues that this kind of encounter or event may lead to a transformation of the very conception of aesthetic experience. The third part of the thesis explores transcendental empiricism in the thinking and poietics of three composers of the twentieth century: Arnold Schönberg, Olivier Messiaen and Giacinto Scelsi. The thesis develops three ‘images of thought’ corresponding, respectively, to the composers’ expressed theoretical ideas, setting out to identify central concepts from Deleuze and Guattari’s philosophy in each composer’s thinking. First, Schönberg is found to be occupied with music as expressive of the so-called Idea, and I read this in light of Deleuze’s conception of the Idea as a virtual multiplicity in an intensive space. Second, I read Messiaen’s ideas about music and dazzlement in light of Deleuze’s concepts of microperception and time as a virtual force. Third, Scelsi is found to be concerned with the tone-monad, which I conceptualize as a field of intensive forces in the Deleuzian sense, and I suggest its epistemological equivalence to be a state of pure perception. The very different ideas found in the study of each composer are suggested as driving forces in their respective musical thinking; nevertheless, despite their differences, each of them is read as occupied with music as an experimental site of transcendental empiricism. The dissertation thus aims to contribute to the philosophy of music by presenting a constellation between transcendental empiricism and ideas about music.

Sammendrag - Avhandlingen Kreftenes differensielle spill – Transcendental empirisme og musikk er en filosofisk studie av transcendental empirisme kontekstualisert gjennom musikk. Den presenterer en lesning av Gilles Deleuze og Félix Guattaris filosofiske apparat og utforsker hvordan musikk kan fungere i den operasjonen Deleuze betegner som en ‘transcendental empirisme’. Sentralt er her ideen om et møte med en intensitet i det sanselige og en påfølgende erfaring av intensive og virtuelle krefter. Oppgaven tar sikte på å utforske denne ideen i tre stadier. For det første utvikler den transcendental empirisme som et filosofisk rammeverk gjennom en lesning av Deleuze og Guattari. Deretter, i andre del av oppgaven, diskuteres musikk som et møte med intensive krefter i lys av oppgavens filosofiske apparat. Her blir skillet mellom mediert og uformidlet intensitet sentralt. Oppgaven argumenterer for at ideen om et direkte møte med intensive krefter er avgjørende for en diskusjon av musikk og transcendental empirisme. Videre argumenterer oppgaven for at en slik begivenhet vil impliserer en transformasjon av den estetiske erfaring. Den tredje delen av oppgaven utforsker transcendental empirisme i tenkningen og poietikken til tre komponister fra det tjuende århundre: Arnold Schönberg, Olivier Messiaen og Giacinto Scelsi. Oppgaven utvikler tre ‘bilder’ av tenkningen tilsvarende komponistenes teoretiske ideer, og tar sikte på å identifisere sentrale begreper fra Deleuze og Guattaris filosofi i hver komponists tenkning. Schönbergs utsagn om dodekafoni blir lest i lys av hans Goetheanistiske tenkning omkring musikk og Ide, og jeg knytter dette til Deleuzes oppfatning av ideen som en virtuell mangfoldighet i et intensivt rom. For det andre leser jeg Messiaens ideer om musikk og ‘det blendende’ i lys av Deleuzes begreper om mikropersepsjon og tid som en virtuell kraft. For det tredje blir Scelsis musikalske tenkning knyttet til begrepet om ‘tone-monaden’ konseptualisert som et felt av intensive krefter, og jeg foreslår at dens epistemologiske ekvivalens er en tilstand av ren persepsjon. De svært forskjellige ideene som finnes i studiet av hver komponist er foreslått som drivkrefter i deres respektive musikalske tenkning; Ikke desto mindre, til tross for deres forskjeller, blir hver av dem lest som opptatt av musikk som et eksperimentelt sted for en transcendental empirisme. Avhandlingen har som mål å bidra til musikkfilosofien ved å presentere en konstellasjon mellom transcendental empirisme og ideer knyttet til musikk.