«Nå må vi prioritere». Kontaktformidling og henvisning til musikkterapi innen psykisk helse og rus, en mixed methods studie

Abstract

Sammendrag - Det er lovfestet rett til lik tilgang til nødvendige helsetjenester fra det norske offentlige helsevesen. I helse- og omsorgstjenesten skjer prioritering av helsehjelp på organisatorisk- og individuelt nivå. Oppgaven dreier seg om deler av grunnlaget for musikkterapeuters prioriteringsbeslutninger. Problemstillingen var: Hvordan foregår henvisningsprosessen til musikkterapi innen psykisk helse- og rusfeltet i Norge? Formålet med studien var å beskrive nåværende praksis og bidra til en økt forståelse. Forskningsdesignet var convergent mixed methods, med kritisk realisme som vitenskapsfilosofisk utgangspunkt. Kvantitive data ble samlet inn gjennom elektronisk survey og deskriptivt analysert med univariat statistikk. Resultatene fra 35 respondenter tilsa at musikkterapeuter fikk tilgang til nye musikkterapideltakere på ulikt vis. Den vanligste grunnen for kontaktformidling eller henvisning var musikkinteresse. Jeg gjorde tre kvalitative intervju og analysert transkripsjoner med refleksiv tematisk analyse. Jeg fant at musikkterapeutene var avhengige av mellomledd, et begrep for de som formidler kontakt. Musikkterapeuters prioriteringsbeslutninger ble tatt på grunnlag av profesjonelt skjønn, delvis basert på informasjon fra mellomledd. Diskusjonen dreide seg om variasjonen i skriftlig og muntlig kontaktformidling og henvisning. Dette belyser det tverrprofesjonelle samarbeidet. Prioritering av musikkterapi medfører etisk refleksivitet. Studien bidrar med et utgangspunkt for videre forskning på lik og rettferdig tilgang på musikkterapi innen feltet. Nøkkelord: Henvisning, kontaktformidling, musikkterapi, psykisk helse og rus, prioritering, profesjonsetikk, profesjon, skjønn, tverrprofesjonelt samarbeid.

Abstract - The right to equal access to necessary public health care is established by Norwegian law. Within health care services, prioritisation of health care occurs at organizational and individual levels. The main theme of the study is the grounds for prioritisation decisions of music therapists (MT). My thesis question was: How does the referral process to music therapy work, in the field of mental health and addiction treatment in Norway? I aimed to describe current practice and develop an understanding of the process. Taking a critical realist position, I chose a convergent mixed methods as research design. Data was collected through 35 respondents to an online questionnaire, described through univariate analysis. Results indicate that participants gained access to new music therapy participants in various ways. The most common reason for contact conveying and referral was interest in music. Three qualitative interviews were conducted, and through reflexive thematic analysis of transcriptions I found MTs as dependent on intermediaries—those who convey contact to MTs. Prioritisation decisions made by MTs were found to be based on professional judgment, partly on information given by said intermediaries. The discussion revolved around ways of referral and contact conveying in multidisciplinary collaboration. A just prioritisation of music therapy entail ethical reflexivity. The study contributes to research on issues of equal access and just distribution of music therapy in Norway. Keywords: Referral, contact conveying, music therapy, mental health and addiction, psychiatry, prioritisation, professional ethics, professional judgment, professional collaboration.